Å bli den du er
Emma Ellingsen var 11 år da hun fortalte Norge at hun var «Født i feil kropp» - og 19 da hele transisjonen var ferdig. Først da kunne livet virkelig begynne.
EMBRYO. FOSTER. MENNESKE
Vi starter alle her: Et modent egg har truffet en av 300 millioner sædceller og blitt befruktet. Gradvis vokser du frem dypt inne i kvinnekroppen.
Blir kar av blodrøde klumper, blir bein, blir brusk, blir kjøtt og vev, blir en kropp. Blir deg, med små rør som blir organer.
Du får øyne, nese, munn, og snart strupe og stemmebånd. Frem til seks uker i fosterlivet er utgangspunktet likt. Guttetissen og jentetissen er embryologisk sett det samme.
Men så, senere i utviklingen, skjer det en deling. De fleste organer er på plass før det blir tydelig om du har penis eller klitoris. Snart kan en jordmor titte inn i magerommet med et ultralydapparat og si:
Det er en jente. Det er en gutt.
Eller er det ikke så enkelt?
De siste ti årene har det vært en markant økning i antall henvisninger til behandlingsapparatet av unge mennesker som opplever en uoverenstemmelse mellom sitt sosiale og biologiske kjønn. Det kalles kjønnsinkongruens. Men hvorfor skjer det?
Når oppstår følelsen av at du er en jente, selv om du har penis? Hva skal foreldre gjøre om datteren vil bli sønn? Hva skjer i møte med behandlingsapparatet? Hvordan er den medisinske behandlingen? Og hvordan får kirurgene til å lage en ny vagina eller en ny penis?
Er man født sånn? Blitt sånn?
Da Tina Ellingsen ble trillet inn på operasjonsstuen på Tønsberg sykehus 9. september 2001, var det to barn i magen hennes. Toeggede gutter som lå i hver sin fosterpose. De kom til verden med keisersnitt. Først kom Truls. To minutter senere kom babyen som fikk navnet Tobias.
Hvorfor var det sånn at Tobias vokste opp og følte seg som en jente, mens tvillingbroren Truls var trygg på at han var gutt?
Emma Ellingsen er blitt 21 år. For to år siden var hun gjennom operasjonen som var det siste steget i transisjonen for å bli en kvinne. Hun har sagt seg villig til å svare på alt. Men det er noe hun ikke vet.
Når oppstår en kjønnsinkongruens?
HVA SIER FORSKNINGEN?
– Årsakene vet vi veldig lite om, sier Anne Wæhre, som er overlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens for barn og unge på Rikshospitalet.
– De første seks ukene i fosterlivet er både indre og ytre kjønnsorganer slik at det er uvisst om det skal bli et pikebarn eller guttebarn. Men så, avhengig av om du har et Y-kromosom eller ikke, utvikler du deg som gutt eller jente.
– Kan kjønnsinkongruens oppstå i denne fasen av fosterlivet?
– Det vet man ikke. Man kjenner til at i noen medfødte, svært sjeldne tilstander kan hjernen påvirkes av hormoner i fostertiden slik at identiteten til et barn kan påvirkes, men generelt kan man si at kjønnsinkongruens er en mer sammensatt tilstand som påvirkes av mange ulike årsaker senere i livet som ikke er medisinsk, sier Anne Wæhre.
I en bygård på Majorstuen bor Emma Ellingsen i en leilighet hun leier av faren. Hun jobber som fotomodell og influencer med 644 000 følgere på Instagram. I sommer var hun på opptak til Farmen Kjendis, som sendes på TV 2 fra januar neste år.
For snart ti år siden, da hun var elleve år gammel, fortalte hun sin historie i regissør Petter Vennerøds dokumentarserie «Født i feil kropp» på TV 2.
Å VITE SITT KJØNN
Stadig spør folk henne: Hvordan visste du?
Emma Ellingsen sitter i hjørnet av den hvite sofaen med bena i kors. På føttene har hun store UGGs tøfler. Når hun snakker, danser hendene hennes i luften. Det er noe med holdningen, mimikken, måten hun strekker seg etter vannglasset på, fører det opp til munnen. Det er nesten slik at måten hun svelger på er feminin. Hun stryker overleppen lett med fingertuppene og spør tilbake:
– Hvordan vet du at du er en kvinne?
Hun bøyer den 181,5 centimeter lange kroppen
– Det er samme følelse for meg som for deg. Vi bare vet. Jeg er en kvinne. Hvorfor? Det vet jeg ikke. Det er bare meg.
Da hun og broren Truls ble store nok til å begynne å leke, søkte de etter ulike ting.
Jeg gikk mot de feminine lekene og broren min søkte mot de maskuline lekene. Han har aldri sett på meg som en gutt. Så lenge jeg kan huske, har jeg sagt at jeg er jente.
Foreldrene hennes tok kontakt med Harry Benjamin Ressurssenter og etter hvert Rikshospitalet, som har gitt dem svar og støtte gjennom hele prosessen.
DET NYE NAVNET
Dukker, sminke, klær, venninner, dans foran speilet. Det var ingen tvil for foreldrene, storebror Stian, storesøster Mia og tvillingbror Truls. Tobias var en jente.
Da hun begynte i barnehagen het hun fortsatt Tobias og var en gutt som likte å kle seg som en jente. I tredje klasse var en psykolog fra PPT på besøk på foreldremøtet for å opplyse om at «Tobias liker å kle seg i jenteklær. Sånn er det akkurat nå, vi vet ikke veien videre». Senere ble det lagt til rette for at hun skulle få sitt eget avlukke i jentegarderoben da hun skiftet. Fortsatt het hun Tobias. Men hun var Emma.
Høsten i femte klasse var hun tydelig overfor foreldrene: Nå må jeg bytte navn.
«Når jeg er på dans og Tobias ropes opp, er det ingen som ser Tobias», sa hun. Og da sa alle: OK, vi skjønner at du mener alvor.
Anne Wæhre, overlegen som jobber med barn og unge med kjønnsinkongruens, sier at de oppfordrer foreldre til å lytte til barnet, la det få utfolde seg med de lekene og interessene det ønsker, og bruke det nye navnet.
På Føynland skole på Nøtterøy satt to venninner i gangen og jobbet med skolearbeid. De snakket om hva som skulle være det nye navnet, jentenavnet. Det måtte passe med Ellingsen. Hva med Emma?
– Emma Ellingsen passet bra, så da gikk jeg hjem til foreldrene mine og sa at fra nå av heter jeg Emma. De synes det var et fint navn, og siden har det bare vært Emma. Det er jo så ufarlig. Å bytte navn. Det er reversibelt i alle fall.
I alle år har Emma Ellingsen blitt fulgt tett opp av Rikshospitalet. Den kommende puberteten ble det holdt tett oppsyn med.
– Det var nervepirrende, husker jeg. Rundt meg kom vennene mine i puberteten, og jeg var veldig spent på når det ble min tur. Jeg var så nervøs og redd for å komme i guttepuberteten. Jeg ville jo ikke ha skjeggvekst.
HORMONENE
14 år gammel oppdaget legene at puberteten var i gang.
– Da startet jeg på pubertetsutsettende sprøyter som stoppet det mannlige kjønnshormonet testosteron.
16 år gammel begynte hun å ta medisiner som tilførte kroppen hennes det kvinnelige kjønnshormonet østrogen.
– Da var flere hormoner i sving enn jeg hadde kjent på noen år. Det var en lykke, jeg var så glad. Wow, nå har jeg det kvinnelige, tenkte jeg. Jeg ble fort emosjonell. Og så begynte jeg å få litt pupper.
– Hva med stemmen?
– Jeg kom aldri i stemmeskiftet, så den har alltid vært sånn. Jeg vet ikke om den er blitt mer feminin, men den er vel blitt mer voksen.
Som tvilling kunne Emma følge broren Truls gjennom puberteten.
– Det var rart. Rart å tenke på at det kunne vært den utviklingen jeg også hadde hatt. Samtidig som jeg ikke klarer å se det for meg. Vi har alltid vært så forskjellige, og det hadde vi helt sikkert også vært om jeg hadde fortsatt mitt liv som gutt. Truls har brunt hår, han er muskuløs og maskulin og populær blant jentene. Han er en skikkelig guttegutt. Mens jeg alltid har vært skikkelig guttegæren.
Å TRANSFORMERE UTSEENDET
En dag i 2019 ringte telefonen hjemme hos mamma Tina på Føynland på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Emma hadde lenge stått på venteliste for å få silikon i brystene. Nå var det kommet en avbestilling. Kunne Emma komme til Rikshospitalet på kort varsel?
– Da mamma ringte, tenkte jeg først: Shit, er det underlivsoperasjonen det er snakk om? Men det var puppene, og det var veldig gøy. Endelig. Det var som en helt ny start på reisen. Jeg hadde fått litt pupper av østrogenet, men det var ikke så mye å skryte av. Pupper var viktig for at jeg skulle føle meg feminin, men jeg ville at det skulle se naturlig ut.
– Har du gjort andre ting for å få et mer feminint utseende?
– Nei. Ingenting.
– Ikke leppene heller?
– Nei, eller jeg sminker meg og bruker overliner.
– Det er mange som tar botox i kjevemuskulaturen for å få mindre kjeve eller andre kirurgiske inngrep. Jeg har tenkt tanken, men jeg er veldig komfortabel med eget utseende. Fordi jeg ikke kom i guttepuberteten, slapp jeg lettere unna, tror jeg. Og om det er noe ved mitt utseende som er litt maskulint, så tenker jeg at det gjør meg til den jeg er.
– Hva tenker du er maskulint?
– Kjeven min. Den er markant, men det synes jeg er fint. Se på Angelina Jolie, det settes jo pris på hennes kjeve.
EMMAS TRANSISJON
Det ble sommer og Emma Ellingsen la ut bilder av seg selv i bikini og trange sommertopper. Hun hadde pupper. Ingen kunne tenke noe annet enn at hun var en jente. Bortsett fra én ting. Emma hadde fortsatt penis. Den var viktig for å tisse, men ikke særlig mye mer. Testosteronblokkerne hindrer ikke bare kjønnsdriften, men gjør også at penis ikke vokser gjennom puberteten.
– Jeg har ikke vært komfortabel med noe kjærestegreier eller dating før jeg ble operert. Det ble satt helt på pause. Jeg har alltid vært veldig guttegæren, men hadde ikke lyst til å være seksuell med en person før jeg hadde tatt operasjon, sier Emma.
Emma Ellingsen var aldri i tvil om at hun ville gjennomgå denne operasjonen, selv om hun visste at den var smertefull og omfattende. Men det måtte til for at hun skulle føle seg hel. Som kvinne.
En maidag for to år siden skjedde det.
DET SISTE STEGET I EMMAS TRANSISJON
Emma Ellingsen er snart 20 år. Hun har stått på venteliste lenge. Så kom koronaen og operasjoner som dette ble satt på vent.
Men endelig skjer det. Hun er ikke i tvil.
– Jeg har aldri vært i tvil. Jeg har gledet meg ekstremt mye til operasjonen. Det var det siste steget i min transisjon. Jeg trengte det for å føle meg komfortabel i meg selv, sier hun.
Hun legges i narkose.
Operasjonen fungerer slik Henriette Sundhagen forklarer i "Hva er kjønnskorrigerende kirurgi?"
Etter seks timer er det over.
– Det var en veldig stor operasjon. Rett etter var det en lykkerus, jeg sang og var glad. Men det var nok også bokstavelig talt rus. Da rusen gikk ut av kroppen, ble det en smell. Jeg var langt nede. Jeg kan nesten ikke huske de to dagene etter det. Jeg sov, var kvalm og var veldig syk og kunne ikke gå fordi jeg hadde epiduralbedøvelse og en stor tampong for å holde det transplanterte organet på plass.
Etter fem dager begynte det å gå fremover.
Emma Ellingsen er alltid lys til sinns, men disse dagene var mørke.
– En dag kom en sykepleier inn på rommet der jeg lå med macen min dekket med klistremerker av Buffy The Vampire Slayer og sånne ting som jeg er interessert i. Og så spurte hun meg om Buffy ... og med en gang jeg fikk tankene over på noe annet og begynte å snakke om ting som interesserer meg, så var det som å gå fra bunn til topp. Og der oppe ble jeg resten av sykehusoppholdet.
Da Emma ble skrevet ut av sykehuset, dro hun hjem til foreldrene på Nøtterøy. To uker etter inngrepet delte hun nyheten på Instagram: «De neste ukene trenger jeg å helbrede, slappe av og bare lytte til kroppen min! Jeg vil ofc være på sosiale medier, men jeg vil ikke legge ut så mye før jeg føler meg bedre»
Gradvis ble alt av bandasjer, sting og tamponger fjernet.
Hun kunne se og kjenne fysisk at hun var en jente.
Medisinene som stoppet produksjonen av testosteron i kroppen hennes, kunne hun slutte med, for organene som produserer det mannlige kjønnshormonet, var fjernet. Men selv om hun har fått neovagina, produseres ikke østrogen.
– Så det må jeg ta resten av livet.
– Etter operasjonen i mai fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne være seksuell før det hadde gått et halvt år. Men etter sommeren, i august, september, var jeg på en sjekk, og da så alt bra ut. Da fikk jeg beskjed om at jeg kunne være seksuelt aktiv, om jeg ønsket.
– Hvordan har det vært å åpne den døren?
Det har vært fint, jeg dater litt her og der. Jeg har ingen kjæreste, men har hatt mine store crushes, og det er fint å kunne tørre litt mer nå etter operasjonen. Å bli litt bedre kjent med gutter jeg er interessert i.
Emma er håpløst romantisk. Men hun er fortsatt litt der at hun liker å ha forelskelsene i tankene. Å bare drømme seg bort.
– Jeg er heldig fordi de fleste unge gutter som nærmer seg meg, vet hva jeg har vært gjennom. Jeg vil at de skal vite min historie. Også fordi jeg ikke vil kaste bort tid. Jeg vil ha en person som kan takle det med en gang og gidder ikke å forklare meg for at en fyr skal ønske å være med meg. Mange av de jeg har hatt en liten flørt med, har vært ekstremt fine rundt dette. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe i kjærlighetslivet akkurat der jeg er nå.
KJÆRLIGHET OG SEX
Emma Ellingsen hadde mange kjærester da hun gikk på barneskolen. Gutter hun sendte meldinger til. Eller som hun heiet på når de spilte fotball. Men i ungdomstiden, da det ble alvor, satte hun alt på pause.
– Føler du en sorg for alt du ikke fikk oppleve i ungdomstiden?
– Hm, en sorg? Kanskje en liten sorg. For det er jo noe jeg har gått glipp av. Jeg hadde selvfølgelig mine småforelskelser gjennom ungdomsårene, og snakket med vennene mine om det: «Oh, my god! Han er så kjekk!» Men om han jeg var forelsket i, hadde bedt meg ut, eller spurt om vi skulle funnet på noe, så hadde jeg nok svart: «Nei, det går fint.»
Venninnene fikk seg kjærester. De kom til Emma og fortalte om det første kysset. De debuterte seksuelt.
– Jeg syntes det var veldig gøy å snakke med dem om det. «Oh, my god, hva skjedde?» Men så klart var det litt sånn at jeg tenkte: Shit, jeg skulle ønske jeg hadde fått de samme erfaringene og opplevelsene. Jeg ville også kunne si: «Dere, jeg har kysset ham!»
Hun måtte vente.
Operere vekk det som fortsatt biologisk var mandig. Først da ville hun føle seg klar for å være sammen med en gutt.
– Nå som jeg har vært seksuell, så føler jeg ikke at jeg ventet så lenge. Jeg vet ikke, men det skjer når det skjer. Og uansett må man være komfortabel når det skjer. Jeg lyttet til meg selv og ventet til det var riktig.
– Hva har det betydd fysisk og mentalt å gå hele veien?
– Alt. Det har gjort meg til meg. Til å føle meg komfortabel, ikke bare seksuelt. Men også at jeg tør å gi mer til mennesker av meg selv. Det har vært viktig for personligheten min. Endelig kan jeg stå med rak rygg.
Det ble enklere å være meg.
EN DEBATT AV BOMBER OG GRANATER
Debatten rundt kjønnsinkongruens er tilspisset og hard. Flere steder i verden, som enkelte delstater i USA, forbyr kjønnsbekreftende behandling. Konservative krefter er kritiske også her i Norge. Kommentarfeltene flyter over av hatmeldinger.
Men Emma Ellingsen snakker lett om at hun ble født som gutt.
– Fordi det er et lett tema. Jeg synes det er lett å forstå, jeg vet hundre prosent inni meg hvem jeg er. Eller. Jeg blir 22 år i september. Det er mye som skal til for at jeg skal finne meg selv. Men det handler om andre ting enn at jeg ble født som gutt.
Jeg tenker bare: Du kan ikke noe, vet ikke noe og vil ikke lære. Da orker jeg ikke å bruke tiden min på deg.
– Hvordan reagerer du på hatmeldinger?
– Kommentarer jeg får på at jeg er født i feil kropp, er som en liten vind, det bare blåser forbi. Det seriøst gjør meg null! Jeg tenker bare: Du kan ikke noe, vet ikke noe og vil ikke lære. Da orker jeg ikke å bruke tiden min på deg. Jeg kan bli krenket, hvis noen påpeker noe ved personligheten min, for eksempel. Men ikke dette. Da blir jeg bare sånn: Vær litt kreativ. Kom med noe annet hvis du først skal gi meg hat.
