Atletenes magiske univers

Hvordan går det med helsa? «Jo takk, jeg kan ikke klage, bank i tre», sier moren min og dunker knokene så hardt i bordet at hun risikerer håndleddsbrudd. Bankingen skal sørge for at helsen holder seg bra også i fremtiden.

«Ikke jinx det!», sier ungdommen inspirert av amerikansk populærkultur. Å «jinxe» betyr å bringe uflaks ved å si at noe går bra. Moren min er ikke blant dem som bruker uttrykket, men når hun banker i tre, så er det altså for å ikke «jinxe det.»

I vår opplyste tid sitter kanskje ikke overtroen så dypt, men likevel kommer den til uttrykk på mange og høyst ulike områder. For det er ikke bare eldre damer og Lilli Bendriss ́ ivrige følgere som krydrer hverdagen med litt magi. Se bare på idrettsfolk. Sport er gjennomsyret av magiske ritualer, lykkesokker og hellbringende leggbeskyttere.

LYKKEGULL I ØREFLIPPENE

Selv har jeg drevet med forskjellig idrettslig aktivitet gjennom livet. Jeg har spilt fotball, klatret og i barn- dommen til og med drevet med breakdance. Men jeg kan ikke huske å ha hatt noen magiske talismaner eller mystiske ritualer for å prestere bedre. Kanskje var det derfor jeg aldri nådde toppen.

En som har kommet til topps i idretten sin er skøyteløper Ragne Wiklund. 24-åringen er verdenscupvinner på skøyter og ble under Idrettsgallaen 2024 kåret til årets kvinnelige idrettsutøver.

– Når jeg reiser til siste treningssamling før sesong- en starter, må jeg ha med meg lykkeøredobbene mine. De var nye da jeg vant VM i 2021, og siden har jeg hatt dem på under alle løp. Jeg kan ikke ta sjansen på å droppe dem, forteller Wiklund.

Overtro kan defineres som en irrasjonell oppfatning om at en gjenstand eller handling som ikke er logisk knyttet til et hendelsesforløp påvirker utfallet. Ragne Wiklund innrømmer skøyteglatt at hun i stor grad knytter suksess i konkurranser til forskjellige gjenstander.

– Før første verdenscuprunde for et par år siden mistet jeg brillene mine. Da fikk jeg låne et par briller, og de vant jeg med! Så jeg ba om å få låne dem ut sesongen. Avtalen var at jeg skulle få bruke låne brillene så lenge jeg kom på pallen. I januar greide jeg ikke det, men jeg fikk låne dem videre likevel.

– Men hvis du ikke kom på pallen, tenkte du ikke at den magiske effekten var borte?

– Ikke nødvendigvis. Akkurat det kan jo ha hatt andre årsaker, som sykdom eller liknende, sier Wiklund.

SKJØDESLØS REKKEFØLGE

I fjor fikk hun Egebergs ærespris fordi hun utmerker seg på skyhøyt nivå både som skøyteløper og i orientering, der hun har flere NM-medaljer å vise til.

– I O-løp hadde jeg et par lykkebukser. Bukser er et veldig upraktisk lykkeplagg i den temmelig skitne orienteringssporten. Hvis du skal løpe flere dager på rad, må du skifte mellom hvert løp. Så da måtte jeg prioritere å bruke dem på de viktigste løpene.

Wiklunds overtro er mer knyttet til ting enn til ritualer.

– Jeg har ikke en greie med at jeg for eksempel må ta på høyre skøyte før venstre. Det reagerer lagkameratene mine kraftig på. De mener det er galskap å ta på skøytene i vilkårlig rekkefølge slik jeg gjør, ler verdensmesteren.

Sports- og utviklingssjef Petter Andersen i Norges Skøyteforbund forteller at veldig mange utøvere på høyt nivå har overtroiske ritualer eller lykkegjenstander, som skal gi suksess på hurtigløpsbanen.

-Hvis du har gått veldig fort en gang, og kommer på at du gjorde noe du ikke pleier i forkant, så vil du gjerne gjenta det neste gang det er løp, sier Andersen.

Sportssjefen kan vise til flere NM-titler fra da han selv var aktiv. Men han bedyrer at han ikke selv la seg til ritualer eller bruk av talismaner.

-Hvis et godt løp ga meg slike ideer, så gjorde jeg heller det motsatte til neste konkurranse. For jeg ville ikke få vaner som kunne utvikle seg til tvangstanker.

SKYLDTE PÅ DÅRLIG UTFØRT RITUAL

For eneste toppidrettsutøvere kan det bli helt krise den dagen overtroritualet ikke blir fulgt. Tennisspilleren Serena Williams måtte knytte skoene på samme måte foran hver match.

I forkant av førsteserven måtte hun sprette pallen fem ganger (og før andreserven to ganger). Når hun vant kamper i turneringer, og det gjorde hun som regel, måtte hun bruke de samme sokkene i neste kamp. Uvasket.

Etter tapet mot Justine Henin i kvartfinalen i French Open i 2012 uttalte hun ifølge The Standard følgende: "Jeg knyttet ikke skolissene mine riktig, jeg spratt ikke ballen fem ganger før førsteserven, og jeg tok ikke med meg dusjsandalene til banen. Da bare visste jeg at det ikke kom til å gå."

Noe tilsvarende skjede med den nederlandske fotballegenden Johan Cruyff. Hans vinneroppskrift var å bokse keeper og lagkamerat Geert Bals i magen før han ruslet opp til motstanderens banehalvdel der han spyttet ut tyggegummien sin.

Før europacupfinalen i 1969 da Cruyffs lag Ajax møtte AC Milan, bokset han Bals i magen som han pleide. Så langt så godt. Men da han skulle spytte ut tyggisen oppdaget han fadesen. Han hadde ingen tyggegummi i munnen.

Jeg knyttet ikke skolissene mine riktig, jeg spratt ikke ballen fem ganger før førsteserven, og jeg tok ikke med meg dusjsandalene til banen. Da bare visste jeg at det ikke kom til å gå.

Det gikk som det måtte. Ajax tapte 4-1.

Jeg ler mens jeg leser disse eksemplene på nettet. For en gjeng med pseudoreligiøse typer! Overtroiske ritualer og lykkeamuletter må da bare være bortkastet tid og energi?

Nei da. Ikke nødvendigvis.

PRESTERTE BEDRE MED LYKKEBALL

-Det er en del forskning som tyder på at overtroritualer kan virke positivt inn på prestasjonen, selv om effekten ikke er så stor, sier psykolog Jan-Ole Hesselberg, kjent fra TV-programmene Folkeopplysningen og Typisk deg.

Hesselberg forklarer at overtroiske ritualer typisk brukes i situasjoner eller omstendigheter preget av usikkerhet og uforutsigbarhet.

-Ritualer får gjerne betydning når viktige ting står på spill og tilfeldigheter og ukontrollerbare faktorer kan avgjøre utfallet. Og sånn er det jo gjerne i sport.

Hesselberg peker på at ritualer og fokus på lykkegjenstander kan bidra til stressreduksjon ved at de tar vekk oppmerksomheten fra presset utøverne opplever.

Det voldsomme ansvaret, frykten for morgendagens avisoverskrifter og forventningene fra tribunen kan føles lettere når man gnikker på gullsmykket sitt eller kan konstatere at lykkedrikkeflasken står på plassen sin.

-Dette er hva vi kaller en reduksjon av kognitiv belastning. Utøvere frigjør mental kapasitet til å fokusere på arbeidsoppgavene, forklarer psykologen.

I 2010 viste forskere ved universitetet i Köln at overtroiske handlinger kunne bidra til bedre resultater i konkurranser. Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Psycological Science. I et av eksperimentene delte de 28 universitetsstudenter inn i to grupper der deltakerne fikk ti forsøk på å slå (putte) en golfball i et hull på én meters avstand.

Dette er hva vi kaller en reduksjon av kognitiv belastning. Utøvere frigjør mental kapasitet til å fokusere på arbeidsoppgavene.

Den ene gruppen ble «overtro-aktivert» ved at de fikk beskjed om at ballen de skulle putte «hittil har vist seg å være en lykkeball». Kontrollgruppen fikk den nøytrale beskjeden om at «dette er ballen alle har brukt så langt».

Gruppen med «lykkeballen» presterte best. Det gjennomsnittlige antallet treff for deltakere med lykkeball var 6,42, mens det for kontrollgruppen var 4,75. Forskjellen er såpass stor at den regnes som statistisk signifikant, altså at den ikke skyldes tilfeldigheter.

Flere andre tester i studien hadde tilsvarende resultater. Forskerne forklarte sammenhengen mellom troen på lykkegjenstanden og resultatene med at overtroen økte deltakernes tro på egen mestring, det som kalles self-efficacy på engelsk.

PELÉS MÅLGIVENDE DRAKT

Jan-Ole Hesselberg mener effekten av ritualene er klart høyest når det er mye som står på spill, og når eksponeringstiden for høyt press er relativt kort.

– Det vil si at de får større betydning under en straffesparkkonkurranse, enn under en 90 minutter lang kamp der du hele tiden er i bevegelse og det stadig kommer nye sjanser.

Historiens kanskje mest kjente fotballspiller, Pelé, ga en gang på syttitallet bort klubbdrakten sin til en fan etter en kamp. Det var starten på en lang periode med måltørke. Noe måtte gjøres.

Pelé fikk en klubbansatt til å forsøke å spore opp drakten, og simsalabim, det fantastiske skjedde. Fotballskjorten med nummer ti på ryggen kom tilbake til eieren, og Pelé begynte igjen å score i den ene kampen etter den andre.

Noen år senere innrømte den klubbansatte at han faktisk aldri hadde fått tak i den opprinnelige drakten. Det holdt for Pelé at han trodde han hadde fått tilbake lykke-plagget.

Kall meg trangsynt, men i mitt hode må det være en praktisk sammenheng mellom det jeg gjør og utfallet. God ernæring, fysiske og mentale forberedelser og teknikktrening vil rent logisk kunne gi bedre prestasjoner på idrettsbanen.

Fargen på skoene, å ikke tråkke på stripene på tennisbanen, eller å be lagkameratene om å berøre egen drakt før kamp, kan ikke ha noe med konkurranseutfallet å gjøre.

Men sist St.Hans hadde jeg en opplevelse der jeg handlet like irrasjonelt som enhver idrettsutøver.

FLATHÅND I TRYNET

Anekdoten er riktignok ikke idrettsrelatert, men likevel relevant. Jeg bor i Spania der det er tradisjon for å skrive ønskene sine på en lapp og kaste på St. Hans-bålet. Hva du ønsker deg, må holdes hemmelig, for bare slik vil ønsket kunne gå i oppfyllelse.

Jeg, som ikke tror på sånt, hadde altså ikke trengt å skrive noe som helst på lappen. Likevel gjorde jeg det, bare for sikkerhets skyld.

– Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, sier Jan-Ole Hesselberg.

Han beskriver seg selv som en hyperrasjonell person, men sier at også han kunne ha funnet på å skrive et ønske på St. Hans-lappen.

– Tankene våre og følelsene våre trekker ikke nødvendigvis i samme retning. Det er som når folk vet at det objektivt sett ikke er farlig å fly, men de har flyskrekk, eller at de tenker at «jeg har ingen grunn til å være sjalu», men så koker det over likevel.

Fotballspiller Pål André Helland, med en rekke landslagskamper, eliteseriegull og cupmesterskap i bagasjen, forteller at han aldri har vært opptatt av lykkegjenstander. Som aktiv spiller hadde han et par ritualer, men han nøler med å definere dem som overtro.

– Jeg pleide alltid å gå sist ut på banen. Da hadde jeg oversikt over lagkameratene mine og kunne fortelle meg at de var påskrudd og klare til kamp. Det ga vel en viss følelse av kontroll. Etter oppstilling pleide jeg å slå meg selv i trynet med flathånda for å gire meg opp. I motsetning til mange andre var jeg aldri en sånn en som lenge før kamp ser ut som han har spist piggtråd. Jeg kunne kødde helt til dommeren blåste for kampstart. Men da var jeg hundre prosent klar for å gi alt, sier Helland.

Jeg pleide alltid å gå sist ut på banen. Da hadde jeg oversikt over lagkameratene mine og kunne fortelle meg at de var påskrudd og klare til kamp.

Blant lagkamerater så han mye rart når det gjaldt kampritualer, legger han til.

– Enkelte styrte veldig med bekledningen, de linet den liksom opp før de kledde på seg. Andre tok alltid skoene på seg to ganger. Jeg spurte aldri hvorfor. For meg får folk gjøre som de vil, sier Helland.

MAGISKE MØNSTRE

Det er flere veier til hvordan de magiske ritualene oppstår. Kulturen vi er en del av vil påvirke i hvor stor grad vi tar i bruk ritualer og lykkegjenstander.

Det at Cristiano Ronaldo alltid må gå med høyre fot først inn på banen er noe han sannsynligvis har med seg fra sin portugisiske kultur, der det første skrittet på nyåret skal tas med høyre fot.

– Ritualene oppstår også gjennom sosial læring. Hvis du ser lagkamerater i garderoben eller andre utøvere bruke lykkeamuletter eller ritualer, så kopierer du dem rett og slett.

Den tredje og kanskje mest interessante ritualskaperen er det vi kaller assosiativ læring, forklarer psykolog Hesselberg.

Ritualene oppstår også gjennom sosial læring. Hvis du ser lagkamerater i garderoben eller andre utøvere bruke lykkeamuletter eller ritualer, så kopierer du dem rett og slett.

Dette handler om at vi mennesker har en tendens til å se etter mønstre, der vi finner forbindelser mellom det vi gjør og det som skjer etterpå. Kanskje gikk du sist ut av garderoben en gang og spilte ditt livs kamp, og så setter du de to tingene i sammenheng med hverandre.

– Dermed begynner du å gå sist ut av garderoben i alle kamper etterpå.

Jeg kommer til å tenke på en annen type mønstertekning. Og nå skal jeg oute et familiemedlem for andre gang i denne teksten.

FALSKE SAMMENHENGER

Faren min er en ivrig golfspiller. Etter en dårlig golfrunde kan han si at «i dag hadde jeg virkelig ikke dagen». To dårlige slag etter hverandre på første hull gjør at han liksom ikke kommer seg i flyten igjen etterpå.

Men det er vel ikke «dagen» som forærer deg gode golfrunder eller plager deg med feilslag?

– Dette med «å ha en dårlig dag», viser at overtro også kan ha en negativ effekt. To dårlige slag er jo ikke et mønster, sier Hesselberg.

Han mener at enkelte, og spesielt sportskommentatorer, er helt ekstreme til å se sammenhenger der de ikke finnes.

Ritualene oppstår også gjennom sosial læring. Hvis du ser lagkamerater i garderoben eller andre utøvere bruke lykkeamuletter eller ritualer, så kopierer du dem rett og slett.

– Tyske Jamal Musiala hadde i EM-kampen mot Sveits et par dribletokt som var gode, men mislyktes i det avgjørende øyeblikket. Da presterte kommentatoren å si at «han er en helt annen utgave av seg selv i dag enn under forrige kamp». Men egentlig, hvis de bittesmå marginene hadde vippet i Musialas retning, ville han kanskje fremstått som banens beste.

HOLDT PUSTEN OG REDDET VERDEN

Etter å ha dypdykket i idrettens overtroiske verden, har jeg både fått bekreftet noen antakelser og lært noe nytt. Det er ingen logisk sammenheng mellom overtro og sportslige resultater, men for utøverne har ritualene og gjenstandene en funksjon.

Og for noen få kan overtroen gå over styr. Psykolog Hesselberg har hatt pasienter der harmløse og småmorsomme ritualer har utviklet seg til tvangshandlinger.

– Det kan starte med små uskyldige ritualer som skal bringe lykke under konkurranse, så bygger det på seg. Noen er mer sårbare enn andre. Både genetikk, miljø og oppvekst spiller selvsagt inn. Dessuten er det slik at mennesker som scorer høyt på personlighetstrekket nevrotisisme, lettere utvikler slike problemer.

Nevrotikere, mennesker som fort blir engstelig eller bekymret, finner vi også utenfor idretten. Nylig så jeg en facebookpost med et bilde av en fyr som var ute og jogget. Teksten som lå oppå bildet sa noe sånt: «Hvis jeg ikke kommer frem til treet der borte før den katten der, så dør jeg».

Posten hadde hundrevis av kommentarer. De fleste uttrykte en slags overrasket lettelse over at de ikke var de eneste som hadde slike tanker.

Som en av dem skrev:

«Da jeg var liten gutt satt jeg i baksetet og holdt pusten mens vi kjørte forbi ti gatelykter for at verden ikke skulle gå under. Dere trenger ikke takke meg.»