Awe ... så bra for oss

Det hender at jeg spaserer rundt på Bastøy med de fengselsinnsatte. Jeg jobber som psykolog i fengselshelsetjenesten der, og en del pasienter trives ikke så godt med å sitte helt stille i terapistolen. Så noen ganger rusler vi. Under én slik «vandreterapi» for noen somre siden pekte pasienten jeg gikk med på en enorm blodbøk.

– Den der liker jeg så godt, sa han.

Det var første gang jeg hadde hørt ham uttrykke begeistring for noe. Våre samtaler handlet mest om andres krenkelser mot ham og hvor skadelig han mente det var for ham å sitte i fengsel.

Vi gikk bort til det mektige treet, helt bort til stammen og så opp. Synet gjorde meg fjetret! Bøkebladene, som fra utsiden hadde en dyp vinrød farge, så helt annerledes ut sett nedefra. Hvordan var det mulig, spurte vi hverandre og grep oppglødd etter løv for å studere dem nærmere. Jeg skal ikke røpe hvordan bladene så ut på nært hold, for jeg unner alle å utforske blodbøkas fortryllende fargespill selv.

Awe kommer av noe enormt og større enn oss selv, som kan få oss til å føle at vi forsvinner eller krymper i møte med det endeløse.

Opplevelsen gjorde noe med oss som det er vanskelig å beskrive med ord. Jeg kjente en intens beundring for naturens magi.

Begrepene ærefrykt og høyaktelse, som betyr dyp og ærbødig respekt, blir litt for alvorlige og fryktsomme for det pasienten og jeg opplevde den dagen. Det engelske ordet awe både klinger og passer bedre. Ordet er et lydhermende ord til «åh» eller «wow», et såkalt onomatopoetikon, som på treffende vis beskriver det å være følelsesmessig grepet av noe utenfor oss selv.

LIVETS ÅTTE VIDUNDRE

En som virkelig kan awe ut og inn er amerikaneren Dacher Keltner. Han er professor i psykologi ved UC Berkeley og har skrevet boken Awe – The Transformative Power of Everyday Wonder. Vi kjenner awe i møte med mysterier vi ikke forstår, mener Keltner. Han definerer awe som en transcenderende følelse – en emosjonell tilstand som gir deg følelsen av å være en del av noe større enn deg selv.

Awe oppstår ved nærvær av noe som er så stort at det overskrider din nåværende forståelse av verden. Et eksempel er YouTube-klippet «double rainbow», som viser en manns reaksjon på to regnbuer over Yosemitefjellene i USA. Han hyler henrykt, hulker og spør «what does this mean?».

Awe gjør ikke bare livet rikere og mer magisk for hver enkelt av oss, men kan være et botemiddel mot isolasjon, ensomhet, splittelse og polarisering, skriver Keltner i boken. Mer om det senere.

La oss først gå mer konkret til verks på hvordan awe oppstår. Selv om det er vidunderlig å bli fengslet av følelsen når du minst venter det, vil jeg gjerne finne ut av hva vi kan gjøre for å få mer awe i tilværelsen. Når forkjølelsesvirus, tragiske nyheter og underkjølt regn tapper oss for krefter, tror jeg vi trenger litt drahjelp for å klare å overskride den mentale hverdagstralten.

Keltner har samlet inn tusenvis av awe-historier fra 26 land, og brukt disse historiene til å lage en liste over åtte av livets vidundre som kilder til awe:

MORALSK SKJØNNHET: Andre menneskers godhet, styrke og mot er den vanligste kilden til awe, ifølge Keltners forskning. Det kan være store og små handlinger. Når vi ser en som slipper det hen har i hendene for å hjelpe en fremmed som har ramlet. Eller hører nobelprisvinner Nadia Murad fortelle om hvordan hun overlevde tortur og systematisk voldtekt under IS-fangenskap. Bare å tenke på at hun valgte å stå frem med sin historie rett etter å ha flyktet fra IS, kan ta pusten av enhver.

NATUREN: Tenk på hva en funklende stjernehimmel eller utsikten over vidstrakt villmark gjør med deg, hvor liten du kjenner deg stilt overfor det storslåtte. Også de små undrene, som vårblomstrende kirsebærtrær, kan vekke jubel og ydmykhet i oss.

«DET STORE VI»: Det kollektive bruset som kan oppstå når vi er i store forsamlinger, som gir oss en sterk følelse av å smelte sammen til én organisme. Det kan skje når titusener publikummere spontant lager bølgen på en idrettsarena eller når vi beveger oss synkront på et fullt dansegulv.

«HELLIG GEOMETRI»: Visuell kunst, design eller arkitektur som overgår det ordinære, kan fylle oss med sterke følelser og undring over livets dypere strukturer. Det kan være mosaikk, mayanske pyramider eller intrikate mønstre i naturen, som bikuber eller snøfnugg.

SPIRITUELLE OG RELIGIØSE OPPLEVELSER: Overnaturlige erfaringer som å bade i Guds kjærlighet eller å drømme noe som blir til virkelighet, gir oss mystisk awe. Det uforklarlige får oss til å fornemme at vi er omsvøpt av noe hellig.

LIV OG DØD: Fødsler og dødsfall gjør oss målløse og fulle av undring. Keltner beskriver i boken at han opplevde overveldende awe ved sin lillebrors dødsleie. Da broren hadde sluttet å puste fornemmet Keltner et lys som strålte fra det fredfulle ansiktet. Den nevrotiske kverninga i hodet stilnet og Keltner kjente seg omgitt av noe endeløst varmt. Han følte seg liten, rolig, åpen og undrende.

MUSIKK: Heldigvis kan også noe så enkelt som lyder gi oss gåsehud og awe.

MUSIKALSK AWE

Også i Norge er forskere opptatt av awe. Jeg har hørt nyss om at det foregår noen spennende prosjekter i grenselandet mellom musikkvitenskap og psykologi på Universitetet i Oslo, og finner fram til Jonna Vuoskoski, som er professor i musikkognisjon. Hun forteller meg om sin siste musikalske awe-opplevelse. Det skjedde under en kirkekonsert hvor bandet Gåte spilte akustisk med koret Artemis for noen måneder siden.

Alle som var til stede ble helt stille og oppmerksomme samtidig. Musikken var rørende, men det var ikke alt – en eksepsjonell følelse av å være del av noe større, noe spirituelt, skylte over henne.

– Å dele vakker musikk med andre er mektig, sier hun.

I forskningsprosjektet «Bodies in Concert» undersøker Vuoskoski hvordan publikum reagerer følelsesmessig, og om de opplever å bli rørt eller kjenner awe under konserter.

Som forventet fant hun at musikk beveger publikum følelsesmessig på en måte som fikk dem til å rette oppmerksomheten utover. Forskjellen mellom awe og det å bli rørt er at awe-opplevelsen er mer overveldende, nærmest magisk, forklarer hun.

– Awe kommer av noe enormt og større enn oss selv, som kan få oss til å føle at vi forsvinner eller krymper i møte med det endeløse. Når vi blir rørt får det oss til å kjenne oss nærere knyttet til andre.

Vuoskoski har spilt cello siden hun var seks år, og forteller at hun alltid har vært lettrørt av musikk. Hun lar seg stadig undre over hvordan instrumenter og sang kan vekke så sterke følelser.

– Hvorfor betyr en serie av tilsynelatende meningsløse lyder, som ikke har noen signifikant rolle for vår overlevelse, så mye for oss? Hvorfor rører disse lydene oss til tårer? Å prøve å forstå dette mysteriet som disse sterke reaksjonene er, og som jeg selv har, er det som driver meg i forskningen.

MUSIKKSENSIBILITET OG INDIVIDUELLE FORSKJELLER

Hvem har kortest vei til å kjenne awe, lurer jeg på. Må vi ha helt spesielle personlige egenskaper for å bli følelsesmessig grepet på denne måten? Jeg spør Heidi Marie Umbach Hansen. Hun er forsker ved UiO og undersøker sammenhengene mellom personlighetstrekk og følsomhet for musikk.

– Om du har lett for å bli rørt eller kjenne awe av musikk, kommer an på hvor musikksensitiv du er, forklarer hun.

Hansen har forsket på 2600 tvillinger, og fant ut at følsomhet for musikk har en sterk sammenheng med personlighetstrekket åpenhet.

Også trekkene medmenneskelighet og nevrotisisme spilte en rolle. Med andre ord: den plagsomme grublingen til de mer nevrotiske av oss hindrer oss ikke i å bli grepet av musikk. Tvert imot kan det se ut til at de som er mer tilbøyelige for å oppleve depressive eller engstelige tanker er ekstra mottakelige for gåsehudgivende toner.

– Musikk virker kanskje beroligende på de som skårer høyt på nevrotisisme, eller kan fungere som utløp for følelsene, sier Umbach Hansen.

Vår følsomhet for musikk kan også si noe om hvordan vi forstår andre og tolker sosiale situasjoner, ifølge tvillingstudien.

– Å la seg berøre følelsesmessig av musikk er koblet til det å forstå og sette seg inn i andres følelser og tankeliv, og det å vise omsorg for andre.

Er det da et åpent sinn og empati som skal til for å ha talent for awe? Ut fra forskningen jeg finner om personlighet og awe, så er det håp for oss alle. Det ser ikke ut til å være slik at awe er knyttet til generelle personlighetstrekk. Men det hjelper å være kreativ av natur, og ha sans for det estetiske og være nysgjerrig på stort og smått. Om du får gåsehud i en sammenheng, som av å høre musikk, er sjansen større for også å få gåsehud i andre sammenhenger, som i naturen. Veien til awe kommer gjennom å slippe din nysgjerrighet og estetiske iver fri.

STØRRE ENN DEG SELV

I møte med det vidunderlige oppdager vi at egoet vårt er lite og banalt. Slike opplevelser endrer hvordan vi forholder oss til verden, mener Keltner.

«Awe leder oss ut av det individualistiske, og får oss til å innse at vår sanne natur er kollektiv», skriver han.

Etter å ha blitt grepet av awe blir vi mer ydmyke, omsorgsfulle, samarbeidsvillige og rause. Vi slipper flere inn i flokken vår, kretsen av mennesker vi bryr oss om.

«Transformasjonen av selvet er et kraftig botemiddel mot isolasjonen og ensomheten vi ser i samfunnet i dag», skriver Keltner.

Professoren har utført en rekke studier som understøtter disse påstandene. Forsøkspersoner som nylig har sett awe-inspirerende natur har vist seg å være rausere mot fremmede enn kontrollgruppen som ikke har gjort det. Moralsk skjønnhet, gjennom talene til menneskerettighetsforkjemperen Desmond Tutu eller bare ved å bli bedt om å tenke på egne erfaringer med andres godhet og mot, har fått forsøkspersoner til å kjenne seg mer integrert i samfunnet, gitt dem mer tillit til andre og mer tro på humanisme. Disse forsøkspersonene lot seg oftere inspirere av andres godhet og hjalp andre hyppigere enn kontrollgruppen.

«Awe vekker våre indre engler», skriver han.

Å synge i kirkebandet, lyset i luftegården, å lære å lese.

De mer fiendtlig innstilte av oss kan også bli rausere av awe. I en av Keltners studier så studenter et tv-innslag om foreldrene til Amy Biel, en hvit amerikansk student som ble drept av svarte ungdommer i Sør-Afrika. Foreldrene hadde i etterkant av drapet opprettet en stiftelse i datterens navn til inntekt for levekårutsatte svarte sør-afrikanere. Selv de studentene som skåret høyt på fremmedfiendtlighet anga at innslaget inspirerte dem til å donere penger til et afroamerikansk studentfond.

Awe mildner skråsikkerhet. Keltner har forsket på hvordan awe-opplevelser påvirker folks syn på ideologiske motstandere, og resultatene viser at fastlåste oppfatninger bløtgjøres av awe. Forsøkspersonene anga at de var mer åpne for andres syn på betente tema som abort, politivold og dødsstraff, og at de hadde mindre behov for å distansere seg fra ideologiske motstandere. Dermed virker awe forsonende, og demper splittelse og polarisering, mener Keltner.

Kan awe også føre til skade, lurer jeg på. I boken vedkjenner Keltner at awe, særlig i religiøs eller spirituell form, også kan hjernevaske oss til stammekning og ondskap mot andre. Historien er full av grelle eksempler på karismatiske ledere som har forgiftet grupper med farlig tankegods gjennom awe-inspirerende ritualer. Under metodistpresten William Simmons ledelse ble Ku Klux Klan til en massebevegelse på 1920-tallet, og metoden hans var å bruke religiøs symbolikk, som korsbrenning, for å skape et mystisk univers for «de innvidde». I slike tilfeller kan awe bidra til vold og alvorlige krenkelser mot de utenfor gruppen, som rasisme, kvinnefiendtlighet og folkemord.

AWE I FENGSEL

Flere enn meg har fått oppleve at awe kan blomstre under karrige forhold. Det er en myte at følelsen er reservert for dem som er privilegerte nok til å nyte kulturen og naturen, skriver Keltner i boken. Under et besøk i San Quentin State Prison i California, et høysikkerhetsfengsel med 4500 innsatte menn, holdt professoren et foredrag hvor han spurte tilskuende innsatte om hva som ga dem awe. Å synge i kirkebandet, lyset i luftegården, å lære å lese, lød noen av svarene.

En innsatt fortalte Keltner at han var takknemlig og rørt overfor fengselsbibliotekaren som vekket leselysten i ham. Å lese Julius Cæsar av Shakespeare ble en åpenbaring for den innsatte, som kjente seg dypt forandret av moralsk skjønnhet.

Etter foredraget fikk Keltner selv oppleve awe i fengselet. Han ble introdusert for en innsatt som hadde vært med på å arrangere den største sultestreiken utført i USA. 29 000 innsatte protesterte mot umenneskelig bruk av isolasjon i 2013, som etter hvert førte til at mer enn 2000 innsatte ble tatt ut av isolasjon.

«Jeg fikk gåsehud av å være i kontakt med noe som er mye større enn det jeg driver med noen gang vil være», skriver han.

Om forbløffelsen under blodbøken på Bastøy medførte terapeutisk endring hos pasienten min, vet jeg ikke. Han tar fatt på sitt nye liv i frihet. Det jeg er mer sikker på, er at slike opplevelser gjør umiddelbart godt og at det er spesielt kjærkomment for fengselsinnsatte.

Jeg er så heldig at jeg får se hvordan innsatte, ofte preget av dypt tungsinn og bitterhet, lyser opp når de forteller om glede og undring over dyrespor i snøen, lysets spill på havet eller uventet godhet fra en fremmed under permisjon. At det går an å bli løftet ut av våre selvsentrerte mentale fengsler av noe så tilsynelatende smått, gir meg awe.

KILDER:

Hansen et al. (2025). Dimensions of music use motivations: Genetic and environmental underpinnings, and associations with Big Five and Empathy traits. PLOS ONE. 20(8).

Høffding et al. (2025). Introducing the MusicLab Copenhagen Dataset. Music & Science.

Keltner. Dacher.(2023). Awe: The new science of everyday wonder and how it can transform your life. Penguin Press

Lund, Jacob Silas. (2025, 20. oktober). Så hvad er kuren mod tidens polarisering? Mere ærefrygt siger denne forfatter. Zetland. https://www.zetland.dk/historie/sYp3Vy92-m851LaxA-a3ef8

Swarbrick & Vuoskoski (2023). Collectively Classical: Connectedness, Awe, Feeling Moved, and Motion at a Live and Livestreamed Concert. Music & Science

Williams et al. (2023). Individual differences in aesthetic engagement and proneness to aesthetic chill: Associations with awe. Psychology of Aesthetics, Creativity, and the Arts, 17(6), 735–747.

Zhang et al. (2024). Awe is associated with creative personality, convergent creativity, and everyday creativity. Psychology of Aesthetics, Creativity, and the Arts, 18(2), 209–221

Saken sto først på trykk i H magasin nr. 1/2026 (februar).