En rapper fra Kampala i New York

Før valget som gjorde ham til borgermester i New York, deltok Zohran Mamdani på et folkemøte sammen med den radikale demokrat­ en Bernie Sanders i Brooklyn. Mot slutten av arrangementet ble mikrofonen sendt til den ugandisk-fødte journalisten Remmy Bahati. Hun spurte hva politikerne vil gjøre for å beskytte de mange innvandrerne i USA som lever i frykt for å bli sendt ut av landet.

Det vakte både oppsikt og applaus blant tilhørerne da Mamdani svarte med noen setninger på luganda, språket som snakkes av mange ugandere. Så forklarte han på. engelsk: «Jeg er newyorker og jeg er amerikaner, men jeg er også fra Uganda».

Mamdani langet ut mot Trump-administrasjonens deport­eringspraksis, og understreket at også han selv tilhører de om lag 40 prosent av New Yorks innbyggere med et annet fødeland enn USA. Som muslim, født i Uganda med indiske foreldre, speiler den nyvalgte borgermesteren virkelig byens rykte som multikulturell smeltedigel.

Til tross for at motkandidaten Andrew Cuomo hadde langt større økonomiske muskler, vant den 33-årige Mamdani valget 5. november klart. Sosialistens grasrotkampanje har tiltrukket seg støttespillere verden over, med sitt fokus på levekostnader for arbeiderklassen. Mamdani har lovet frys i husleiene og gratis buss og barnehage.

1. januar ble 33-åringen tatt i ed som borgermester for byen som aldri sover – på den nedlagte undergrunnsstasjonen Old City Hall.

EN AV OSS

I fødelandet Uganda har seieren vakt oppsikt. «Uganda minnes Mamdani med stolthet» lød overskriften i landets største avis, Daily Monitor, dagen etter valget. Stoltheten er tydelig også hos uganderne H Magasin har snakket med.

«Jeg er newyorker og jeg er amerikaner, men jeg er også fra Uganda».

– Det er litt som om vi har vunnet OL-gull eller fått en Oscar, forteller Abdul Karim, ugandisk journalist og jordbruker, på videolenke fra hovedstaden Kampala. Mamdanis suksess bidrar til å forene ugandere, på tvers av religion og etnisitet, forteller han.

– Når New York snakker, hører verden, og Zohran bærer det ugandiske flagget høyt. Han er en av oss.

– Det er litt som om vi har vunnet OL-gull eller fått en Oscar, forteller Abdul Karim, ugandisk journalist og jordbruker, på videolenke fra hovedstaden Kampala.

Mamdanis suksess bidrar til å forene ugandere, på tvers av religion og etnisitet, forteller han.

– Når New York snakker, hører verden, og Zohran bærer det ugandiske flagget høyt. Han er en av oss.

For selv om Mamdanis familie flyttet til Sør-Afrika da han var fem og videre til USA da han var syv, har den nyvalgte borgermesteren beholdt sitt ugandiske statsborgerskap. Da han var 13 gikk han et år på skole i Kampala, og som 18-åring hadde han praktikantstilling som journalist landets største avis, Daily Monitor.

Joseph Beyanga, avisens tidligere radiosjef, møtte Mamdani på denne tiden.

– Han var en svært nysgjerrig tenåring, og stilte mange spørsmål om samfunnet: Hvem tjener på dette? Hvem betaler?

Allerede som tenåring var Zohran opptatt av makt, økonomi og hvordan vanlige folk blir påvirket av hendelser som skjer, forteller Beyanga.

– Når jeg ser ham kjempe for arbeidsfolk i New York, vet jeg at det ikke startet i går.

ET PRIVILEGERT BARN

Mamdani kommer ikke selv fra den arbeiderklassen han vil løfte opp i New York. Mora er den kjente indiske filmskaperen Mira Nair. Faren Mahmood Mamdani er professor ved Columbia University, og var lenge direktør ved fakultetet for samfunnsforskning ved Makerereuniversitet i Kampala.

Dermed er Mamdanis familie plassert et godt stykke opp i samfunnshierarkiet både i USA og i hjemlandet.

– Hvis du kommer fra en familie som har råd til å dra på ferier eller sende barna dine på internasjonale skoler, er du per definisjon svært privilegert, forteller Gerald Walulya, medieforsker ved universitetet. Men nettopp derfor skaffet Mamdanis far en praksisplass i Uganda til Zohran, tror Walulya. For å unngå at han ble bortskjemt og for å vekke hans sosiale engasje­ment.

– Ut fra det vi har sett i ettertid, kan man jo virkelig si at det har virket.

Mamdanis røtter i Uganda har blitt sammenlignet med betydningen Barack Obama hadde for Kenya, hvor han nærmest ble et nasjonalt ikon etter presidentvalget i 2008. Dette til tross for at Obama hadde lite kontakt med sin kenyanske far.

Mamdanis tilknytning til Uganda er mye mer konkret, forteller antropolog og forfatter Yusuf Serunkuma.

– Zohran er i mye større grad enn Obama en del av den lokale «viben». Han er født her, har mange venner her og familien hans er velkjent.

– Den samme fyren vi chillet med i studio var i ferd med å få makt over New York!

KRYDDER-RAP

Lenge før Mamdani ble politiker, var han aktiv som rapartist under aliaset Young Cardamom. Fra 2016 til 2019 samarbeidet han tett med den ugandiske rapperen HAB, sammen ga de ut låter med tekster på en blanding av engelsk, luganda og kiswahili.

Musikken preges av humor og ugandisk gatekultur, for eksempel debutsingelen Kanda (Chap Chap), som handler om flatbrødet Chapati, en viktig del av den ugandiske gatematen Rolex (fra rolled eggs, en wrap med omelett).

Musikkjournalisten Siima Kyakuhaire hadde de to rapperne på besøk i radiostudioet i Kampala i 2016. Hun beskriver Zohran som «en fri sjel», som snakket flytende luganda og ankom studio bakpå en boda-boda – en typisk østafrikansk motorsykkeltaxi.

– Han var en morsom og annerledes type, og snakket lidenskapelig om Uganda. Jeg ante ikke hvem foreldrene hans var, han introduserte seg bare som Zohran.

Neste gang hun hørte om Mamdani var da han dukket opp som borgermesterkandidat.

– Den samme fyren vi chillet med i studio var i ferd med å få makt over New York!

PAVEN OG PREMIER LEAGUE

Abdul Karim peker på den store markedsføringsverdien Mamdani kan gi for Uganda.

– Italia har paven, England har Premier League. Men Uganda har the great mayor of New York! Dette er mye bedre enn Visit Rwanda, smiler han, med henvisning til nabolandets strategiske sponsing av vestlige fotballklubber.

Enkelte har imidlertid påpekt at Mamdani-feberen kan gå over stokk og stein. «Alle bruker Mamdani», sier den ugandiske youtuberen Uncle Moe i en video, og lister opp: «Muslimer, indere, svarte, ugandere, rappere som strever med karrieren, innvandrere (…)

Jeg mistet det da også Arsenal-fansen joinet chatten».

Mamdani er kjent som en stor Arsenal-fan, og har blant annet blitt hyllet av den tidligere storscoreren Ian Wright.

AUTORITÆRT

Uganda er på ingen måte kjent som et demokratisk fyr­tårn. Mange forbinder nok landet med Idi Amins frykt­ regime på 1970-tallet, og i løpet av diktatorens regjeringstid ble minst hundre tusen mennesker drept.

Dagens president i landet er Yoweri Museveni. Som militærleder bidro Museveni til å kaste Amin i 1979, før han selv ble president i 1986. 81-åringen har altså styrt landet i snart førti år.

Formelt er Uganda et politisk flerpartisystem og gjennomfører jevnlige valg. Men demokratiet står svakt, og Museveni har tilpasset valglovene så han i praksis kan sitte på livstid. Presidentens sønn leder den ugandiske hæren, og regimet er beryktet for å benytte vold, trusler og fengsling for å slå ned på kritikere, særlig rundt valg.

Uganda er i tillegg regnet som et av verdens verste land å leve i for skeive, og har blitt fordømt internasjonalt for innføringen av dødsstraff for «grov homo­seksualitet» i 2023.

Museveni har likevel mange støttespillere, sær­lig på landsbygda, som utgjør størstedelen av Ugandas befolkning. Han har også fått internasjonal aner­ kjennelse for Ugandas effektive håndtering av HIV og AIDS.

– Det er mange øyne på Uganda nå, på grunn av Zohran

INGEN POPSTJERNE-PRESIDENT I ÅR HELLER

Landets viktigste opposisjonspolitiker, Robert Kyagula­ nyi Ssentamu, kjent som Bobi Wine, har hyllet Mamdani i sosiale medier. Ssentamu var selv en kjent popartist før han ble politiker, og presidentkampanjen hans i 2021 ble kjent verden rundt gjennom den Oscarnominerte dokumentarfilmen Bobi Wine: The Peoples President.

Men til tross for stor popularitet blant unge i byene har ikke artisten klart å velte Musevenis regime, heller ikke i presidentvalget 15. januar i år, hvor maratonpresidenten ifølge de offisielle resultatene vant med 72 prosent av stemmene. Wine mener valgkampen ble sabotert av sikkerhetsstyrker, og har anklaget myndighetene for valgfusk.

Tidligere har det ofte oppstått voldelige oppstøt mellom demonstranter og myndighetene i forbindelse med valg i landet. Antropologen Serunkuma håper den internasjonale oppmerksomheten som Zohran Mamdani har bragt til Uganda nå kan bedre situasjonen noe.

– Det er mange øyne på Uganda nå, på grunn av Zohran. Ugandiske politikere må oppføre seg – til en viss grad.

OGSÅ SVARTE KAN VÆRE RASISTER

Men hadde Zohran Mamdani stilt til valg i Uganda ville neppe han heller ha vunnet, ifølge medieforskeren Gerald Walulya. Den sosialistiske politikken kunne nok slått an hos deler av befolkningen. At han er muslim ville også gått greit, for kristne og muslimer lever stort sett godt sammen i landet.

Mamdanis vestlige, liberale syn på kjønn og legning ville vært kontroversielt i Uganda. Men hans største problem ville vært hans indiske etnisitet, mener Walulya. Over femti år etter at diktatoren Idi Amin utviste den asiatiske minoriteten fra Uganda, er forholdet mellom svarte ugandere og indiskættede fortsatt preget av mistillit.

– Også svarte kan være rasister, sier Walulya.

Mange asiater vendte tilbake til Uganda på 1980- og 90-tallet, men stereotypier om dem lever videre: Indiskættede ugandere oppfattes som dyktige forretningsfolk, men også som opportunistiske og lite respekt­ fulle overfor majoritetsbefolkningen.

HAN KOM FRA AFRIKA

Zohrans far, Mahmood Mamdan, vokste opp i Kampala som barn av to indiske arbeidsinnvandrere. Etter å ha flyktet fra Idi Amins regime i 1972, engasjerte han seg i motstandskampen fra nabolandet Tanzania.

I dag er Mamdani senior antropolog og forfatter, kjent for sine analyser av hvordan kolonitiden fortsatt former makt, identitet og konflikt i Afrika.

I sin nyeste bok beskriver han dagens president som «verre enn Amin». Begge regimene bygger ifølge Mahmood Mamdani på vold, men Musevenis langvarige «forgiftning» av demokratiet skjer på en mer instrumentell og skadelig måte enn Amins forholdsvis kortvarige og voldsomme regime.

I et intervju med den amerikanske journalisten Marc Lamont Hill på Al Jazeera kritiserer Mahmood Mamdani hvordan amerikanske medier fremstiller det som om sønnens politiske suksess «kom fra ingenting»:

«Vi vet nøyaktig hvor han kom fra, men det stedet er ikke en del av deres linse. (…) Det er en del av verden som har vært sett på som ubetydelig. Han kom fra Afrika! Han kom fra Uganda!»

Både i USA, Uganda og resten av verden har Zohran Mamdani bragt håp til venner og støttespillere. Hans gamle journalistkollega Joseph Beyanga har imidlertid ikke noe ønske om at Mamdani skal komme «hjem» og påvirke ugandisk politikk.

– Vi trenger ikke Zohran til å komme til Uganda og hjelpe oss. Vi trenger ham der ute, på den store scenen.