Jeg er så lei av ordet polarisering. Og alle former av det.
De siste årene har det vært overalt, som forklaring på det meste. Politikk ute og hjemme er polarisert. Det foregår en polarisering mellom kjønnene, mellom sosiale klasser, mellom de med lav inntekt og de pengesterke, mellom mainstream media og alternative historiefortellere, by og land, boomers og unge, aktivister på hver sin side av betent konflikt.
På alle kanter finnes det krefter som drar i oss (også på den digitale firkanten vi går med i lomma eller veska) og vil ha oss over til sitt lag, inn i sin oppfatning, ned i sin skyttergrav.
Ja, selv på et ganske vanlig årsmøte i borettslaget eller foreldremøte i sjetteklasse kan vi riste oppgitt på hodet og konkludere med at her ble stemningen polarisert.
For tida er det mange som sier at de får brekningsfornemmelser av ordet woke. Når jeg trekker håret bakover, legger hendene på dokanten og vrenger innvollene, er det heller over polarisering.
DET VANSKELIGE VI
Bare så det er sagt: Jeg tror analysene har rett, vi lever i en stadig mer splittet verden. Det er bare å kaste et halvt blikk på de evig tikkende nyhetsmeldingene på telefonen, for å få bekreftet den opplevelsen. Men det gjør meg så mismodig.
Hva var det som gikk galt? Når ble «det store vi» til en så vanskelig størrelse?
Hva er i ferd med å skje med oss, som mennesker? Er det mulig å bremse eller stoppe denne megatrenden, eller må vi bare slå oss til ro med at vi går inn i en epoke i verdenshistorien med knallharde fronter på de fleste områder. Og for å overleve, må du være sterk.
MEH
Hva med ordet fellesskap? Hva slags følelser vekker det ordet?
Det har vi diskutert under produksjonen av denne utgaven av H magasin.
Er det kjedelig, likegyldig, tørt, eller (for å si det med uttrykket som ble bredt kjent gjennom tegnefilmserien The Simpsons i 2001), ganske enkelt meh?
Kanskje fungerer det litt som tran. Du vet det er sunt for hodet og hjertet, særlig når det mørkner og fryser til rundt oss, du bare orker ikke mer mas om det.
KUNSTEN Å VÆRE SAMMEN
I denne utgaven av H magasin møter du Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU. Da han skrev boka Hva er fellesskap som kom ut i 2018, fikk han beskjed fra forlaget om at han ikke kunne bruke ordet utenforskap i sitt manus, fordi ordet ikke fantes i ordboka. Senere tok Store norske leksikon kontakt med ham, og ba ham definere utenforskap for dem.
Tjora mener at vi som samfunn trenger bedre forståelse av fellesskap - og mangelen på det.
Vi mener at han har rett. Gjennom disse hundre sidene gjør vi det på H magasins måte, vi inviterer til samtale og fundering rundt kunsten å være sammen. Og også, om ikke å være det.
JA VISST GJØR DET VONDT
For hva skjer når fellesskapet brister? Dette tar vi for oss i to saker om skilsmisse. Den ene handler om havariet av et ekteskap, den andre om konsekvensene et samlivsbrudd kan ha for barna som er involvert.
Vi utforsker også ulike former for samhørighet. I saken «Når den digitale vennen dør» forteller gamer Kai Simon om sin sorg etter tapet av medspiller og venn Mats «Ibelin» Steen.
Vi stiller også spørsmålet «Hvem sa at man må være av samme art for å leve sammen»? Og får svar fra hund, katt, geit, esel, miniatyrhest og bie-eier Kelly Neal.
Vi forteller historiene om to usannsynlige vennskap som trosser to av vår tids mest opphetede konflikter. Og vi tar for oss det som kanskje er ditt aller viktigste fellesskap: Det du (forhåpentligvis?) har med deg selv.
Som en bonus i alt det samstemte gir vi dere også H magasins versjon av en polarisert debatt. Her møtes to tilhengere av organdonasjon til meningsbrytning om hvordan flere av oss kan inspireres til å (helt konkret) gi av oss selv til andre. Er det pisk eller gulrot som skal til?
FORSOMMERØNSKE
Togetherness er et ord jeg liker. «En tilstand av nærhet og glede mellom mennesker som er sammen som venner, familiemedlemmer osv», som ordboka Merriam-Webster definerer det.
Togetherness har surret rundt i hodet mitt de siste månedene.
Vi trenger en god norsk versjon, har jeg tenkt (nei, sammenhet fungerer ikke).
Etter hvert som historier, tekster og tanker til denne utgaven har tatt form, har jeg blitt mer glad i de norske begrepene som finnes. Samvær. Samhold. Høre sammen, gjøre sammen, være sammen.
Selv i en polarisert virkelighet - ja, særlig i den - lar vi dette være vårt forsommerønske fra H magasin til dere som leser. Finn sammen!
