Fitte og diesel

For VG-­journalist Ivar Brandvol startet det med en interesse for kjøretøy og motor. Store deler av fritiden bruker han på å mekke bil hjemme i garasjen. Da historier om havarerte russebusser på norske veier ble gjengangere hver vår, ble Brandvol litt ekstra interessert.

Hvordan kunne så mye gå galt med russebussene? Og ikke minst, hva med ungdommene som var om bord?

I mars utgir Humanist forlag Brandvols bok Fitte og diesel. Hans hovedprosjekt har vært å følge pengene og avdekke hvem som egentlig har makten i russens univers. Hvem er bakmennene, hvilke metoder bruker de, og hva har de å tjene på at elever på norske skoler opplever at de må være på en buss for å få en god russetid?

Boka gir også innblikk i russens hverdag og det sosiale spillet, med regler, ekskludering og i noen tilfeller: vold. Dette utdraget fra Fitte og Diesel forteller Mathias sin historie (Mathias er hans virkelige navn, men etternavnet er utelatt).

FITTE OG DIESEL

«Konflikten mellom de to russebussene – fra hver sin by på Østlandet – har pågått en ukes tid når det virkelig smeller. Stedet var avtalt. En bensinstasjon langs motorveien. Mathias ville bare rydde opp i situasjonen. Dessverre gikk det helt galt.

Mathias sier at han aldri var en del av starten på konflikten. Han hadde tidligere tatt en pause fra bussen for å øve til den siste kjemiprøven på skolen. Helgen etter er han rullesjef, det betyr at han bestemmer hvor de skal kjøre og hvem som skal være med.

Trolig startet konflikten da bussen til Mathias fikk tekniske problemer på E18. Den andre bussen passerte tilfeldigvis og stanset. Det blir noe knuffing i vegkanten, men flere løper til og får stoppet slåsskampen. Etterpå flyttes konflikten over på Instagram, både åpent i kommentarfeltene under bilder av bussene – og på DM. Fornærmelsene flyr frem og tilbake, medlemmer fra begge bussene er aktive.

Det var fryktelig barnslig, innrømmer Mathias selv. Han mener mange av fornærmelsene var helt banale og konflikten var knyttet til hvilken by som var best og verst. Andre fornærmelser var mer alvorlige. Det avtales et sted for endelig oppgjør. De hører ikke mer fra den andre bussen, det blir helt stille i flere dager på Instagram. De bestemmer seg for uansett å dra til bensinstasjonen langs E18 som er møtestedet, de vil ikke være feige.

Mathias ringer likevel den andre rullesjefen, på fiendebussen. Det er på tide å roe gemyttene, syns han. Men de andre medlemmene på bussene girer hverandre opp og er ikke til å stanse. De vil slåss. Mathias mener han avtaler med den andre rullesjefen at to fra hver buss skal møtes ute og legge konflikten død. Han går selv ut sammen med en kompis.

– Jeg var naiv. Vi sto der som to idioter da hele bølingen kom, sier Mathias.

Elever som har vært involvert i slåssing, sier at de mest aggressive russebussene inviterer folk om bord som har lite med eksamensfeiringen å gjøre. De er der for å slåss. Mathias kan se at det er en blanding av russ og eldre folk som løper mot dem nå. Noen lot som de er russ, andre ga blaffen og hadde vanlige klær. Det er ingen tvil om at de er mye eldre enn Mathias og kompisene.

Den første som når frem til ham, sparker ham i brystet. Mathias klarer likevel å få ham i bakken, men 10-15 personer står klare. Nå blir han selv slått rett i bakken og sparket. De er aggressive. De går etter ansiktet, han hadde ingen skader andre steder etterpå. Disse karene har vært i slåsskamp før. Han anslår at det pågår et minutt. Ett av sparkene treffer ham midt i øyet og han kjenner at noe brister. De andre på bussen hans kommer ut og blir med i slåssingen.

Etter hvert kommer politiet. Ansatte på bensinstasjonen ved siden av har varslet.

Dagen etter blir han undersøkt på det lokale sykehuset. Han blir sendt videre til Ullevål. I tillegg til brudd i nesen, er det også brudd i selve øyehulen. Han må opereres og legges i narkose. Legene diskuterer om de skal sette inn titanplater.

Han ser dobbelt i lang tid etter operasjonen. Blikket hans går på kryss og tvers i alle retninger. Ingen kan svare på om skadene er varige. Det blir en tøff tid med mye smerter og redsel for Mathias.

Han anmelder det som skjedde til politiet. Flere på den andre bussen er inne til avhør, men ingen vedgår volden mot Mathias. Det var umulig for ham å peke ut dem som sparket ham i øyet. Han vet bare at det var flere av dem som sto rundt og sparket og slo mens han lå på bakken.

Politiet henlegger saken.

Mathias sier at han fikk blomster fra to av guttene på den andre bussen.

Selv mener han at mange russebussmedlemmer blir grepet av gjengmentalitet og ikke klarer å stoppe. Det eskalerer. Du kødder litt med noen, skriver noe dritt på Instagram. Plutselig mister alle kontrollen. Selv om rulle- sjefene offisielt skal bestemme på alle russebusser, er det klin umulig å holde styr på en gjeng berusede unge menn som bare vil slåss, det har han selv erfart. Han advarer mot fenomenet med voksne menn utenfor russemiljøet, som blir invitert med på bussene for å delta i oppgjør.

– Jeg tror at noen blir overveldet av å leve med mafiaregler i bussgruppene. De føler at de blir større enn seg selv og kan gjøre hva de vil. Det blir en misforstått æreskultur, der det ikke holder å slåss til en ligger nede. Du skal skade mest mulig, helst skal blodet flyte, etterpå stikker du av. Det er flaks at ingen har dødd. Jeg tror mange er flaue etterpå, sier han og har noen råd han selv ville fulgt i dag:

• Fokuser på å ha det gøy – og husk at om du får status i russetiden fordi du er en idiot og en drittsekk, er statusen null verdt etterpå. Tvert imot. Du får ingen status etter å ha vært på russebuss uansett.
• Vær den hyggelige personen på festene. Det vil folk huske på i årene etterpå.»