H magasin for humanisme
forside
GURO HOFTUN
Journalist og forfatter

Født i rett familie

Emma Ellingsen ble født i feil kropp, til rett tid. Og i rett familie.

Øyeblikket da mamma Tina Ellingsen skjønte at Tobias var født i feil kropp, står tindrende klart for henne. Det var sommeren mellom første og andre klasse. De var på familiens private brygge for å bade. På veggen hang storesøster Mias bikini.

Tobias tok den på seg, strammet den med en strikk i hver side, og trippet stolt og glad bortover bryggen.

– Akkurat da innså jeg at han ikke kom til å være en gutt resten av livet.

HJELPEAPPARATET

Det er ti-tolv år siden nå, og den offentlige samtalen om kjønnsinkongruens var stille.

– På den tiden visste jeg ikke at gutter kunne være jenter. Eller at det gikk an å bytte kjønn. Jeg visste ingenting, bortsett fra at jeg en gang på 80-tallet hadde sett en gutt som var blitt jente. Da trodde jeg øynene mine skulle ramle ut. Det var ikke noe som ble snakket om. Det var ingen barn jeg visste om som fikk leve som det motsatte kjønn.

De tok kontakt med fastlegen, senere Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Men det var lite informasjon å hente.

Tina Ellingsen husker at hun satt sammen med psykologen og søkte på Gule Sider for å finne noen de kunne kontakte. Slik fant de Harry Benjamin ressurssenters foreldreforening.

– Endelig traff jeg noen som visste hvordan vi hadde det.

Å STOPPE PUBERTETEN

Det som virkelig åpnet øynene deres, var en amerikansk dokumentar om barn som var født i feil kropp.

– Jeg lot tvillingene se den, og Truls var helt uinteressert. Tobias så den hver dag i lang tid. Det var da hun forsto at hun kunne få lov til å være en jente. At hun kunne få være slik som hun følte seg.

Foto: privat

Prosessen med Rikshospitalet startet da Emma var ti år gammel.

Først ble de fulgt opp av psykolog, etter hvert ble Emma undersøkt av hormonleger for å følge opp pubertetsutviklingen etter Tanners skala. Den brukes for å beskrive hvor langt i pubertetsutviklingen barnet har kommet, ut fra ytre tegn som brystutvikling hos jenter, kjønnshår hos jenter og gutter, og genitaliautvikling hos gutter.

Da Emma var 14, fikk hun sin første månedlige sprøyte med pubertetsutsettende medisiner.

– Vi var så lettet, nå ble hun satt på pause og slapp stemmeskifte og skjeggvekst. Det tror jeg ville påvirket psyken hennes mye. Emma var så trygg i sin kjønnsidentitet. Uttrykket ble mer og mer feminint. Hun fikk ingen bivirkninger av sprøytene heller, så det var bare fint og trygt. Hun har vært heldig.

– Jeg tror at åpenheten har gitt oss et skjold mot alle haterne.

TINA ELLINGSEN

HELDIGE EMMA?

Heldig. Det er et ord både Tina og Emma bruker ofte. Emma har vært heldig med vennene sine, og miljøet rundt seg. Hun har vært heldig som ikke er blitt mobbet.

– Men heldig? Det skulle jo bare mangle. Jeg har møtt så mange som ikke har hatt det så lett.

Mange vil si hun har vært heldig med foreldrene sine?

– Vi har bare latt henne få være seg selv hele tiden. Vi har fulgt hennes tempo. Hun har styrt det selv, vi har valgt å høre på henne. Emma har hele tiden vært tydelig. Som da hun kom hjem høsten i femte klasse og sa: Nå må jeg bytte navn.

ÅPENHET SOM SKJOLD

Snart er det ti år siden TV 2 sendte serien «Født i feil kropp». Tina Ellingsen hadde et sterkt behov for å fortelle deres historie i TV-serien.

– Jeg er ikke den som snakker høyt i forsamlinger, jeg er ingen frontfigur. Men å få lov til å være med å tråkke opp denne veien, den jeg selv lette etter, har vært meningsfylt.

Hun ønsker å formidle til andre som står midt i det: Det går bra!

– Vi skal ikke dø. Men om vi ikke klarer å støtte barnet vårt, dør vi litt.

I forbindelse med premieren på «Født i feil kropp», var Emma og moren Tina på «God morgen Norge» på TV 2.

– Etter sending ringte det en mann for å si tusen takk. «Jeg er over seksti år, jeg har alltid følt at jeg er en jente, men jeg har ikke turt å komme ut av skapet. Før nå,» sa han. Han var gift, og hadde voksne barn. Endelig ville han våge å leve som den kvinnen han følte at han var.

Foto: Jo Straube

Tina Ellingsen har aldri møtt skepsis og negative kommentarer, men mange takker henne for at hun har gitt saken en stemme.

– Jeg tror at åpenheten har gitt oss et skjold mot alle haterne, sier hun.

Da hun nylig hørte Emma bli intervjuet i podkasten «730», ble hun imponert over hvordan datteren parerte ekle kommentarer.

– En dame hadde spurt Emma etter operasjonen: «Hvor ble det av kuken?» Emma svarte avvæpnende: «Jeg var i narkose, så det vet jeg ikke. Spør kirurgen min».

STOLT AV EMMA

I albumene hjemme på Nøtterøy er det bilder av Tobias i kjole. Noen år senere: Emma i bunad. For to år siden kom de til transisjonens siste kapittel, den kjønnskorrigerende operasjonen.

Moren er stolt over hvordan Emma har stått i det, hvor tålmodig hun har vært. Hvor flink hun har vært til å si: «Det er som det er. Det blir som det blir. Det tar den tiden det tar.»

– Jeg har vært råheldig som har fått Emma. Og at jeg har fått lov til å være med på hennes reise.

Vi har bare latt henne få være seg selv hele tiden.

TINA ELLINGSEN