H magasin for humanisme
forside

Linnea Fehrm
Journalist

Hun driver Afghanistans modigste avis

Journalistene lever i konstant frykt for seksuell vold, tortur og død. Likevel rapporterer Zan Times fra innsiden av Talibans Afghanistan. Møt redaktør Zahra Nader.

Portrett av redaktøren i Zan Times, Zahra Nader.
Foto: Dieu-Nalio Chery

Hun het Hora Sadat. Hun var 25 år. På YouTube laget hun videoer der hun mimet til afghansk musikk, viste frem afghansk mote, fortalte om livet sitt eller var ute med vennene sine. Hun danset og lo og hadde tusenvis av følgere på sosiale medier.  

Da den islamistiske bevegelsen Taliban tok makten i Afghanistan i 2021, og kvinnelige artister, influensere, politikere og journalister stilnet én etter én, fortsatte Hora Sadat å vise frem livet sitt. Helt til en dag i juli 2023. Da ble hun arrestert.  

Også Horas to søstre, som hadde hjulpet henne å produsere og publisere videoene, ble pågrepet. Talibans anklage mot de unge kvinnene var «moralsk korrupsjon» – en kategori som brukes for å begrense kvinners liv på mange områder, fra høyere utdanning til klesdrakt og muligheten for å gå ut i det offentlige rom.  

Etter en måned i fengsel ble de to søstrene satt fri. Elleve dager senere var Hora Sadat død. 

Skjermdump av artikkel fra Zan Times, med tittelen "Who killed Afghan female Youtuber, Hora Sadat"?
Youtuber Hora Sadat ble drept to år etter Taliban tok over styret av Afghanistan. Drapet ble undersøkt og oppklart av Zan Times. Faksimile: Zan Times, 6. august 2024

Mistanken mot Taliban 

Da nyheten om dødsfallet nådde Zahra Nader, skjønte hun med én gang at noe var galt. Nader er selv fra Afghanistan, men bor i Canada. Derfra driver hun Zan Times, en liten og modig avis som rapporterer om Taliban-regimets overgrep mot kvinner og andre utsatte grupper.

Da Taliban delte sine egne videoer om Hora Sadats død, ble Naders mistanke styrket.

– De hadde ulike versjoner av hva som hadde skjedd. I én versjon hevdet de at hun hadde begått selvmord. I en annen antydet de at vennene hennes hadde drept henne. Men Taliban var ikke de eneste som delte videoer om influenserens skjebne. På YouTube ble det publisert et intervju med den ene søsteren.  

– Hun fortalte at de ikke fikk lov til å gråte ved graven hennes. Jeg tenkte: Dette høres veldig mistenkelig ut. Så jeg bestemte meg for at vi skulle finne ut hva som hadde skjedd. 

Nader avfotografert på et kontor, hun sitter konsentrert foran Macen sin.
Zahra Nader er redaktør i Zan Times, og en prisbelønt journalist. Foto: Dieu-Nalio Chery

Kvinnenes avis  

Zahra Nader er Zan Times' grunnlegger og sjefredaktør. «Zan» betyr «kvinne» på farsi. Hun valgte navnet for å sende et budskap:

– Når Taliban nå fører krig mot afghanske kvinner, må kvinnene formidle sin sannhet.  

I dagens Afghanistan koster det mye å søke sannheten. Zan Times er et av ytterst få medier som undersøker situasjonen for kvinner og minoriteter. Reportasjene deres om vold mot kvinner og LHBTQ-personer, barneekteskap og selvmord blant kvinner kan føre til direkte dødstrusler fra Taliban.  

– Det gjelder særlig når vi peker på Taliban som gjerningspersoner.  

Kartutsnitt av Afghanistan og nabolandene.
Fem år har gått siden væpnede styrker fra Taliban tok kontrollen over Afghanistan igjen. FN anslår at 45,3 millioner mennesker bor i landet. Kart: Rei-artur/Wikimedia Commons (CC BY-SA 2.5), bearbeidet av Helle Hoås

Med livet som innsats

Da Zan Times begynte å grave i Hora Sadat-saken, kom truende telefonsamtaler. En av journalistene fortalte at Taliban hadde kommet til universitetet der han studerte for å finne ham. Nader bestemte at de måtte avbryte etterforskningen. Men å slippe saken var ikke et alternativ. Spørsmålet var hvordan de skulle fortsette. 

Jeg møter Zahra Nader første gang i Italia. Vi deltar på et sikkerhetskurs for kvinnelige journalister fra hele verden. Foran gruppen forteller hun om sikkerhetsrutinene i Zan Times: Journalistene skal alltid sørge for å ha en mann med seg, for i mange provinser får kvinner ikke reise uten mannlig verge. De skal alltid ha en dekkhistorie klar hvis Taliban spør hvor de er på vei. Og de må forsikre seg om at kildene ikke arbeider for eller informerer Taliban. 

– Når en journalist foreslår en undersøkelse, stiller vi spørsmål som: Hvem er kildene? Hvor nær er du dem? Hvis du ikke kjenner kildene, tar det tid å bygge tillit, for det er svært vanskelig i dagens Afghanistan.  

Zan Times' journalister kjenner ikke hverandres navn. Det gjør bare Nader og hennes fire nærmeste redaksjonsmedarbeidere, som også lever i eksil i ulike deler av verden. Sammen leder de nettverket av journalister inne i Afghanistan, som hver dag tar store sjanser.  

Zahra Nader er fotografert på et tak. Bak henne ser vi bylivet i Kabul, og i det fjerne fjellene som omkranser byen.
Zahra Nader i Kabul i 2015, da hun var 25 år gammel. Foto: Privat

Én historie om gangen 

Mot slutten av sikkerhetskurset ser Zahra Nader stadig mer bekymret ut. Hun har fått vite at Zan Times' redaksjonssjef, som har flyktet til Pakistan, er blitt ført til en leir for å bli deportert tilbake til Afghanistan. Hvis det skjer, venter straffen for det journalistiske arbeidet hun har utført. Fengsel og tortur, eller enda verre.  

Via telefonen sin mobiliserer Nader andre journalister, menneskerettighetsorganisasjoner, jurister og diplomater. Kan noen hjelpe?  

Et par uker senere, etter at jeg har reist tilbake til Sverige og Nader har kommet hjem til Edmonton i Canada, snakker vi sammen igjen. Hun forteller om de nervepirrende timene etter at kollegaen ble pågrepet.  

Bare minutter før utreisetillatelsen hennes gikk ut, klarte Nader å få henne løslatt. Fra Pakistan reiste redaksjonssjefen videre til Tanzania, der Naders søster sto klar til å ta henne imot. Søsteren, som er jordmor, hadde selv flyktet fra Afghanistan året før, etter at Taliban hadde kommet til klinikken der hun arbeidet og spurt etter Nader.  

På telefon fra Canada, ler Nader av sin egen naivitet. 

– Da jeg bestemte meg for å starte avisen, hadde jeg ingen anelse om hva jeg ga meg ut på. Jeg hadde aldri drevet en redaksjon før, jeg hadde ingen anelse om hvilket ansvar jeg hadde tatt på meg. I begynnelsen klarte jeg ikke å sove om nettene. Jeg hadde panikkanfall. Herregud, folk risikerer jo livet sitt. 

Nå er hun roligere, sier hun. 

– Hver dag fokuserer jeg på å hjelpe én journalist om gangen, publisere én historie om gangen. 

Et opprør tar form 

Det var i 2022, året etter at Taliban hadde tatt makten, at Zahra Nader fikk ideen om å starte Afghanistans mest opprørske avis.  

Hun befant seg hjemme i Canada, dit hun flyttet for kjærligheten fem år tidligere, og skrev på en doktoravhandling i kjønnsstudier. Den handlet om afghanske kvinners politiske historie, spesielt om perioden fra 1964 til 1996.  

Disse tre tiårene hadde kvinner i Naders hjemland frihet til å stemme ved valg og til å stille som politikere. Ut fra denne virkeligheten formet de sitt syn på politisk aktivisme og rettigheter.  

Naders plan hadde lenge vært å reise tilbake til Kabul det året, byen hvor hun hadde  
sine lykkeligste barndomsår. Hun skulle undervise ved Kabuls universitet, som hadde opprettet et institutt for kjønnsstudier. Hun holdt på å bygge et hus der. 

Men fremtiden hun så for seg, ble ikke noe av. For Afghanistan hadde falt tilbake i de religiøse fundamentalistenes hender. Da Taliban inntok Kabul, forsvant kvinnelige journalister fra TV-skjermene. Jenteskoler ble stengt. Aviser ble sensurert. Rundt halvparten av alle journalister mistet jobben. 

Nader forsto at hun ikke kunne reise tilbake. Noen år tidligere var hun den første afghanske journalisten som rapporterte for en vestlig avis inne i landet, da hun jobbet som korrespondent for New York Times i Kabul. Det gjorde henne til et mål. 

Men nyhetene fra Afghanistan vekket noe i henne. De førte henne tilbake til hennes egen barndom. 

Skjermdump av artikkel
Faksimile: Zan Times, 9. oktober 2022

Hva vil neste generasjon si?  

Naders familie tilhørte hazara-minoriteten, som ble utsatt for vold og diskriminering da Taliban tok makten første gang, i 1996. Da Taliban inntok provinsen familien bodde i, dro de, som mange andre afghanere, til nabolandet Iran. Zahra var seks år og skulle egentlig akkurat ha begynt på skolen.   

– I Iran fikk jeg ikke gå på skole. Før jeg sovnet om kvelden, ønsket jeg meg magi. Jeg så for meg at jeg skulle våkne neste dag som et barn som fikk lov til å gå på skole i Afghanistan. Det skjedde ikke før i 2003, to år etter at Taliban-regimet falt.  

Nesten tjue år senere fulgte Nader nyhetsstrømmen fra Afghanistan og så hvordan millioner av jenter nok en gang ble fratatt retten til å gå på skole. Under arbeidet med doktoravhandlingen hadde hun lurt på hvorfor kvinner i hjemlandet ikke hadde stått opp mot det første Taliban-regimet, hvorfor de ikke gjorde mer for å forsvare frihetene de hadde kjempet for å oppnå.

Nå, når historien gjentok seg, lurte hun på om neste generasjon ville dømme henne på samme måte. 

– Jeg visste at jeg ikke kunne bekjempe Taliban med våpen. Så jeg bestemte meg for å kjempe med ord.  

Et annerledes dameblad  

Pengene Nader hadde spart til huset i Kabul, ble startkapitalen for Zan Times.

En av avisens første avsløringer handlet om en rekke unge kvinner som forsvant på mystisk vis i byen Mazar-e-Sharif.

Journalistene samlet inn data fra lokale sykehus og identifiserte 115 kvinnekropper som var blitt brakt til likhus.

Gjennom øyevitneskildringer fra lokalbefolkningen dokumenterte Zan Times det de beskriver som et mønster der Taliban hadde kidnappet kvinnelige demonstranter, torturert dem med elektrisk støt og senere dumpet de lemlestede kroppene deres på markedsplasser og i gatene. 

Siden har Zan Times' journalister rapportert om utallige kvinners kamp:

Sima, som skal ha født fire barn da hun var 18 år, et eksempel på det økende antallet barneekteskap under Taliban-regimet.

Makrama, en av mange som driver hemmelige skoler for jenter rundt om i landet.

Roqia, som forteller at hun ble arrestert og torturert av Taliban, men likevel fortsetter å demonstrere for kvinners rettigheter.

– Når kvinner ikke får ta utdanning, håper jeg de kan lære gjennom å lese Zan Times, sier Zahra Nader.  

Skjermdump av tre artikler fra Zan Times
Faksimile: Artikler fra Zan Times

Journalistikk som utretter noe

Det blir stadig vanskeligere å rapportere fra Afghanistan. Landet ligger på 175. plass av 180 land på Reporters Without Borders’ World Press Freedom Index for 2026.

En rapport fra Afghanistan Journalists Center (AFJC) fra mars 2025 registrerte 172 brudd på pressefriheten i løpet av tolv måneder, en økning på 24 prosent sammenlignet med året før. Siden august 2021 har mer enn halvparten av landets mediehus måttet stenge.

Sofia Malik, en av Zan Times' journalister på bakken, sier at hun og kollegene hennes har vent seg til å leve med en konstant frykt: 

– Vi har akseptert den, og derfor fortsetter vi arbeidet. Men angst, stress og søvnløshet er en del av livet vårt. Hvis du går på gaten, føler du at noen ser på deg, at noen følger etter deg, eller at noen går bak deg. 

Vi snakker via en kryptert app. Sofia Malik er ikke hennes virkelige navn, men ett av de tre pseudonymene hun bruker. Bare faren og broren hennes vet hva hun arbeider med. Hun arbeider fra soverommet sitt: 

– Det er et veldig lite rom, men det føles som en stor verden. Når jeg ser at undersøkelsene mine blir gjengitt i medier som The New York Times og The Guardian, føler jeg meg som en spesiell person, en som kan forandre ting. 

Sofia Malik er heldig som har familiens støtte. Andre av Zan Times' journalister har blitt presset av sine nærmeste til å slutte å arbeide. Familiene er redde for at kvinnene skal bli arrestert. Hvis det skjer, er risikoen stor for seksuell vold.  

Seksuell vold som våpen 

Seksuell vold innebærer å «bringe skam over familien», forklarer Zahra Nader. 

– Selv om hun kommer ut igjen dagen etter, begynner omgivelsene å spørre: «Ble hun voldtatt?» Og hvis hun ble det, er det hun som må skamme seg. Man sier ikke: «Se hva Taliban gjorde», men «se på den kvinnen». 

I mai publiserte Zan Times reportasjen «Det skal ikke finnes spor etter meg»: Afghanske kvinner presses ut av mediene. Der fortalte 23 kvinnelige journalister hvordan Taliban-tjenestemenn begrenser kvinners bevegelsesfrihet, stemmer, bilder og tilstedeværelse i offentligheten.  

En av de intervjuede var en YouTuber som ble arrestert etter å ha unnlatt å følge ordre fra Talibans departement for “fremme av dyd og forebygging av last”. Hun skulle ikke «opptre på nettet eller gjøre seg synlig for offentligheten», mente Talibans tjenestemenn.

YouTuberen tilbrakte tre netter i fengsel. Da hun kom ut, begynte et rykte å gå om at hun var blitt voldtatt.  

– Den sosiale skammen det førte med seg, utstøtelsen fra venner, slektninger og naboer … det var uutholdelig for henne. Hun sa at det var verre enn tiden i fengselet. To dager senere forsøkte hun å ta sitt eget liv, forteller Nader. 

Skjermdump av en artikkel fra Zan Times, om drapet på Hora Sadat.
Faksimile: Zan Times, 5. august 2024

Ikke “dem”, men “oss” 

Da Nader forsøkte å finne en vei videre for etterforskningen av den unge Hora Sadats mystiske død, besluttet hun at ingen av journalistene inne i Afghanistan skulle arbeide med saken. 

– Det er ikke verdt risikoen for at de blir arrestert. Vi ba dem dele all informasjon og alle kontakter med oss. Så var det jeg og en av mine kolleger i USA som gjorde arbeidet. 

Nader og hennes kollega ringte alle i Hora Sadats omgangskrets, alle som kunne vite hva som hadde skjedd. Noen ville ikke snakke. Andre trengte tid før de våget. Ingen ville stå frem med navn. 

Etter ett år med undersøkelser konkluderte Zan Times med at Hora Zadat var blitt innkalt til Talibans hovedkvarter, der hun ble torturert og drept. Avisen beskriver at familien hennes ble beordret til å hente den lemlestede kroppen, med kuttsår i halsen og ryggen svart av blåmerker etter slag.  

Ifølge Zan Times fortalte en venn av søstrene at også de var blitt brutalt torturert under den første arrestasjonen på grunn av YouTube-videoene. «Vit at vi ikke kommer til å la dere leve», skal de ha fått høre. 

Zahra Nader er grunnlegger og sjefredaktør av avisen Zan Times.
Nader jobber fra eksil i Canada. Foto: Dieu-Nalio Chery

Kvinners rettigheter under angrep 

Nader mener at denne og lignende historier ikke bare handler om hjemlandet hennes. 

– Det som skjer i Afghanistan, senker terskelen for hva kvinner kan fratas uten at det får konsekvenser. Hvor som helst i verden. I dag finnes det ikke noe globalt system eller noen internasjonal lov som kan forhindre at kvinner mister rettighetene sine. 

Det er ikke bare i Afghanistan at kvinners rettigheter blir stadig mer innskrenket, og at kvinnelige journalister får stadig vanskeligere arbeidsvilkår. Ta USA, påpeker Sofia Malik, der kvinnelige journalister blir utsatt for stadig flere verbale angrep fra presidenten og svertekampanjer på nettet. 

– Slik jeg ser det, handler global politikk ikke om reell rettferdighet for kvinner, men om menn som snakker om den. De bruker ord som menneskerettigheter, demokrati og frihet for å dekke over sine dårlige handlinger, sier hun.  

Når Zan Times’ journalister skriver reportasjene sine , ser de ofte sine egne historier og erfaringer i dem. Nader tror det er derfor reportasjene ofte blir så sterke. De ser arbeidet sitt som en global kamp for kvinners rettigheter, en kamp der Afghanistan ligger i frontlinjen. 

– Ikke fordi afghanske kvinner trenger å reddes, men fordi kvinners rettigheter overalt må beskyttes. Også dine. 


Noe å lese og tenke på i innboksen, én gang i uka?  

Hver uke deler H magasins redaktør Marte Spurkland refleksjoner om tiden vi lever i, sammen med ukens hovedsak og andre utvalgte tekster fra magasinet. 

Meld deg på nyhetsbrevet her:

Brukes for å lettere finne deg i vårt system hvis du allerede er registrert og for å sikre at vi har riktig informasjon

Samtykke