- Hva er det verste du kan si når datteren din vil se ut som en barbie?

Da datteren var 16 år, startet hun bloggen Sophie Elise. Fra pikerommet hjemme i Har­stad filmet hun seg selv med gulbleket hår, oransjebrun hud, falske vipper og store pup­per – takket være tre lag med BH­er. Hun hadde flere tusen følgere på bloggen, men følte seg ensom. Hun snakket rett inn i tusenvis av barnerom og traff hjertet på andre ulykkelige unge. Sophie Elise hadde det som dem. Hun var også redd og alene.

Utenfor døren til pikerommet sto pappa Jan Olav Isachsen (55) og skjønte ikke så mye av hva en blogg egentlig innebar. Det var nytt for de fleste i 2010. Ingen kunne drømme om at bloggen var starten på en millionbedrift, og at datteren fem år senere skulle bli kåret til Norges mektigste mediekvinne. I flere år var Jan Olav Isachsen Sophie Elises manager, men først og fremst var han faren til Sofie.

I dag er datteren 29 år gammel og gravid med sitt første barn. Vi ber Jan Olav Isachsen skru tiden tilbake:

– Hva sa du da Sophie Elise ville se ut som en Barbie og fortelle om sine innerste følelser for ukjente følgere via tastaturet?

– Det verste vi kunne gjøre mot Sofie da hun var ung, var å sette strenge begrensninger for hva hun kunne si og gjøre, og hvor hun kunne bevege seg.

Vi fikk tusenvis av mer eller mindre velmente råd fra folk rundt oss som mente at vi måtte sette en stopper for det Sofie holdt på med.

– Hva sa folk rundt dere?

– Vi fikk tusenvis av mer eller mindre velmente råd fra folk rundt oss som mente at vi måtte sette en stopper for det Sofie holdt på med. De mente det ikke var bra!

– Prøvde dere å stoppe henne?

– Nei, for rådene kom fra folk som ikke kjente Sofie. De så bare medieoppslagene og overfladiske ting på bloggen hennes. De så ikke mennesket Sofie. Til slutt fant vi ut at vi ikke kunne høre på hva andre sa.

– Så dere forsøkte ikke å stanse henne?

– Det eneste vi satte en stopper for, gjaldt noen injeksjoner hun tok for å få brunfarge. Melanotan, tror jeg det heter. Vi sa også klart ifra om at hvis hun ville endre på utseendet sitt, måtte hun vente med det til hun ble voksen.

– Da hun var 18 år tømte hun sparekontoen og dro til Oslo for å operere inn større bryster. Hun har fortalt at oren ble med og trillet henne i rullestol, tørket oppkast og byttet bandasjer?

– Ja, hva skulle vi ellers gjøre? Skulle vi si: Vi tar oss ikke av deg? Det fungerer jo ikke slik.

ET BARN AV SIN TID

– Sophie Elise har sterk påvirkningskraft overfor sine følgere. Firmaet hennes Sophie Elise AS fikk i 2021 tildelt verstingprisen «Gullbarbie» av Redd Barnas ungdoms- organisasjon Press. Hun er også blitt kalt et farlig forbilde. Er du enig i karakteristikkene?

– Absolutt ikke. Det blir feil å si at det er Sofies problem at folk opererer inn brystimplantater eller endrer på utseende. Men jeg skal på ingen måte skjønn­ male det hun holder på med. Selv skulle jeg ønske at verden ikke var slik at folk la seg under kniven for å endre utseendet sitt. Men Sofie er voksen, hun lever sitt eget liv og tar sine egne valg.

– Kan du forstå at hun og andre lar seg operere for å endre utseendet?

– Det er noen av oss gamlinger som synes at det er ekstremt, og slik har det alltid vært. På 70­tallet var det ekstremt at ungdommen gikk med hanekam. Det er naturlig at voksne ikke skjønner det ungdommen holder på med. Jeg husker det godt fra mitt eget ung­domsopprør.

– Hva gikk det ut på?

– Faren min var i Forsvaret. Da jeg var ung, var mitt opprør å velge det stikk motsatte av alt som hadde med militæret å gjøre. Jeg hadde langt hår og hørte på musikk som foreldrene mine syntes var helt katastrofe. Men nå jobber jeg altså selv i Forsvaret. Vi tilpasser oss alle et system. I min jobb kan jeg ikke ha klærne jeg brukte som 16­åring. Jeg har også klippet håret, for det passer ikke i Forsvaret. På samme måte er Sofie en konsekvens av samfunnet hun lever i.

RØSKET OPP I HVERANDRES HOLDNINGER

– Psykologer forteller at relasjonen mellom det voksne barnet og foreldrene kan krakelere når barnet velger en annen vei enn den mor og far hadde sett for seg. Hvordan var dette for dere?

– Når barnet skal finne sin retning, står vi foreldre i fare for å si og gjøre ting som kan skape dype sår og skader i relasjonen. Mange foreldre klarer ikke å utvide perspektivet og se frem i tid, vi ser bare problemene her og nå. Det er lett at vi projiserer egne frustrasjoner og tilkortkommenhet over på våre egne barn. Da Sofie valgte sin retning, forsøkte vi å ikke hindre hennes kreativitet og utvikling. Men jeg skal definitivt ikke lage en solskinnshistorie om «slik gjorde vi det». Veldig mye har vi først i ettertid forstått var lurt.

Jeg lærte mye av begge mine døtre og fikk røsket litt opp i mine konservative gammelmannsholdninger.

– Hva var det lure dere gjorde?

–Jeg tror det var lurt med alle de heftige disku­sjonene vi hadde rundt middagsbordet. Kona mi mente vi kranglet, men det var ikke det. Vi har pushet hverandre på meninger. Jeg lærte mye av begge mine døtre og fikk røsket litt opp i mine konservative gammelmannsholdninger. Av meg fikk de noen til­ bakemeldinger om hva jeg syntes var blåøyd og naivt.

– Hva slags gammelmannsholdninger fikk du justert?

– Begge mine døtre reagerte sterkt på min sarkasme og nittitallsironi. Du vet, humor på andre folks vegne. De har fått meg til å skjønne at ironien kun er et psykologisk skall.

– Havner dere ofte i diskusjoner nå?

– Ikke like ofte. Spør de om råd, prøver jeg å gi råd. Men jeg kommer sjelden uoppfordret med innspill.

BRUTALT Å VÆRE UNG

– Som far til to døtre, har du stått i samme papparolle overfor begge?

– De er på mange måter like, men også ulike. Frida er tre år yngre og har alltid vært sin egen person, som har gått sin egen vei. Frida studerer, Sofie jobber. Selv om de to har ulike liv, så er allikevel mye likt med tanke på mitt forhold til dem – men behovet deres for «pappa­ støtte» vil naturligvis være ulikt.

– Kjenner du deg igjen i dem?

– Kona mi og jeg var unge, bare 23 og 25 år, da vi fikk Sofie. Jeg synes begge mine døtre er mer modne enn hva vi var på samme alder. Særlig Sofie ble på mange måter voksen veldig fort, med alt hun sto i. På andre måter er hun ikke voksen.

– Jeg hørte noen episoder av podcasten som skapte rabalder på NRK. Det var ikke noe for voksne folk?

– Voksne var nok ikke målgruppen for denne pod­casten, nei. Selv hørte jeg aldri på den. Jeg har heller ikke lest bøkene hennes. Det var en avtale vi hadde. I den kreative prosessen kunne hun ikke ha et «ris bak speilet» og styre etter hva hun trodde pappa ville tenke.

Det er ofte et emosjonelt helvete for både ungdommer og foreldrene. Det er brutalt å være ung.

– Du har kalt ungdomstiden hennes for et emosjonelt helvete?

– Er det ikke slik for de fleste? Det er ofte et emosjonelt helvete for både ungdommer og foreldrene. Det er brutalt å være ung.

– Sophie Elise har vært åpen om psykiske lidelser, og om at hun har slitt med blant annet avhengighet av beroligende piller. Har du vært bekymret for henne ved at hun har vært så eksponert og sårbar?

– Åpenbart.

– Hvordan har balansen vært mellom å gi støtte og motstand?

– Det har kun handlet om støtte, for det er ikke mine følelser som skal beskyttes. Jeg forsøker å sette mine bekymringer til side og heller si: Dette går bra, dette får vi til.

– Og når det stormer, kommer hun hjem til Harstad og kryper under teppet i sofaen?

– Ja, og det har vært viktig for kona mi og meg: Hjemmet skal være et fristed. Her skal hun ikke bli møtt med kritikk og spørsmål rundt de ulike sakene som har vært fremme i offentligheten.

BARE IMPLANTATENE

– De siste årene har det vært flere stormer rundt henne. Et offentlig kjærlighetsbrudd etter utroskap på Farmen. Et bilde på Instagram av venninnen med en liten pose med hvitt innhold. NRK-feiden rundt podcasten. Bruddet med bestevenninnen og podcast-kollegaen Fetisha Williams – for å nevne noen. Hva gjør alle medieoppslagene og de kritiske kommentarene med dere?

– Noen av dem er vanskeligere enn andre. Etter hvert har vi lært at oppmerksomheten en slik sak har hos folk, er kortvarig. Det er mange år siden jeg sluttet å lese kommentarfeltene. Men jeg leser det som skrives om henne i avisene. På mange måter har jeg mistet respekten for og tilliten til medier som bruker luretitler for å få folk til å klikke seg inn på sakene.

Folk er så fokusert på utseendet og de ytre tingene, uten å få med seg hva Sofie faktisk står for og hva hun gjør. Ærlighet, snillhet, godhet, disse egenskapene har ingen verdi.

– Er det vanskelig ikke å fyre seg opp?

– Gjennom alle år med kritikk mot Sophie Elise har det irritert meg at kritikerne alltid tar det åpenbare. Folk er så fokusert på utseendet og de ytre tingene, uten å få med seg hva Sofie faktisk står for og hva hun gjør. Ærlighet, snillhet, godhet, disse egenskapene har ingen verdi. Folk ser bare brystimplantatene. Som om de gjør henne til et dårligere menneske.

– De ser henne kanskje som falsk?

– Sofie har alltid vært seg selv. Selv om hun endrer på det ytre. Det gjør vi alle. Går du til frisøren? Sminker du deg? Pynter du deg i ulike antrekk?

– Du har i perioder også vært manager for Sophie Elise?

– Jeg var vel egentlig mest bare far. Men ja, i perioder der hun ikke har hatt management, har jeg fungert som det.

SNART BESTEFAR

– Hva har du lært av å være faren til Sophie Elise?

– Jeg har lært mye av henne ved at hun aldri snak­ker stygt om andre. Hundre prosent: Aldri! Hun kun­ ne så mange ganger ha sagt ting i media om folk og samarbeidspartnere som har gjort kjipe ting mot henne. Selv om hun får negative tilbakemeldinger, svarer hun ikke tilbake med samme mynt. Jeg synes det er dumt at det ikke oppfattes som en positiv ting.

– Hva slags reaksjoner møter du når nye bekjentskaper får vite at du er faren til Sophie Elise?

– Jeg får inntrykk av at folk blir litt starstruck. Hun er jo blitt en ganske stor kjendis.

– Så du møter ikke holdningene fra Facebook ansikt til ansikt?

– Nei. Sosiale medier er med på å forsterke folks dårlige egenskaper. Enkelte klarer ikke å styre sine egne impulser.

– Nå som Sophie Elise selv blir mor, har du noen foreldre- råd til henne?

– Nå må hun først få barnet, da. Men det er artig at jeg kjenner meg igjen i alle tankene man har, før barnet kommer. Alt man skal si og gjøre og hva man skal få til. Så blir det selvfølgelig helt annerledes når barnet kommer.

– Hvem har vært din viktigste medspiller, rådgiver og samtalepartner i rollen som far?

– Det har uten tvil vært kona mi. Heldigvis. Hun er smart og reflektert. Vi giftet oss nå i august, etter 32 år sammen.

– Som foreldre har dere sikkert hatt en påvirkning på privatpersonen Sofie, men har dere også hatt det på mediepersonen og kjendisen Sophie Elise?

– Det er et fryktelig vanskelig spørsmål. Vi er jo alle et resultat av mer enn én ting, alt vi akkumulerer fra fødselen av. Og når gikk hun fra å være Sofie til å bli Sophie Elise? Det er ikke lett å si.

– Ligner Sofie på Sophie Elise?

– Ja, det gjør hun.

– Hva tror du i størst grad formet mediepersonen Sophie Elise?

– Det har nok noe med tidsånden å gjøre. At hun var den hun var, akkurat på den tiden. Alt var nytt og Sofie klarte å være seg selv gjennom alt. Hun har aldri forsøkt å fremstå som noe annet ... det høres kanskje litt rart ut, i og med at alle vet at hun har gjort noen inngrep, men hun har aldri forsøkt å fremstå som noe annet enn seg selv. Hun har vokst og utviklet seg, uten at hun har lagt skjul på at hun endrer seg.

Folk ser bare brystimplantatene. Som om de gjør henne til et dårligere menneske.

Nei, så hva skapte Sophie Elise? Hun var vel der det skjedde, når det skjedde.

– Og ironisk nok var det på et pikerom i Harstad?

– Ja, for motsetning til hva mange tror, skapes det meste utenfor Oslo.