Hva er kjønnskorrigerende kirurgi?
Hva er en neovagina? Og hva er en neopenis? Henriette Sundhagen, stipendiat i plastikkirurgi og forsker på kjønnsinkongruens og kirurgi ved Rikshospitalet forklarer.
Å endre kjønn kirurgisk, fra gutt til jente, eller fra jente til gutt, er to ulike, men omfattende prosesser. Pasientene må ha fylt 18 år, og blitt utredet av behandlingsteamet for barn. De må være stabile i sin kjønnsidentitet. Det vil si at de har levd med det opplevde kjønnet og gått på hormoner i minst et år. Pasientene kan ikke røyke, bruke rusmidler eller være overvektig.
Dette forklarer Henriette Sundhagen. Hun er stipendiat i plastikkirurgi og forsker på kjønnsinkongruens og kirurgi ved Rikshospitalet. H Magasin har bedt henne forklare de to ulike prosessene.
Først: Neovagina.
DEN NYE VAGINAEN. NEOVAGINA.
Pasienten blir lagt inn dagen før operasjonen, hun må faste og tømme tarmen. Så blir hun trillet til operasjon og lagt i narkose. Operasjonen tar cirka seks timer, men Henriette Sundhagen forklarer den på få minutter. Testiklene fjernes først. Så lages det et hulrom mellom rektum og blæren, det som hos menn heter mellomkjøttet. Hos en biologisk gutt er det muskelvev, fettvev og bindevev i dette området.
– Når dette hulrommet lages, er det viktig at det ikke blir hull til endetarmen. Det lages et cirka 10 centimeter dypt hulrom innover og litt oppover, som blir til en neovagina. Huden på penis dissekeres av og svamplegemene i penis blir fjernet, forklarer Sundhagen. Likevel bevares blod- og nerveforsyningen til penishodet.
Huden som skrelles av penis, vendes inn i den nye kanalen, slik at neovagina kles med hud fra utsiden av penis. Hvis huden på penis ikke er stor nok, for eksempel ikke har hatt normal vekst av penis på grunn av hormonbehandlingen, må kirurgene skjøte på med hud fra testiklene. Eller ta et hudtransplantat fra et annet sted på kroppen og skjøte på, fordi hele den nye vaginalkanalen må dekkes helt med hudtransplantat.
– Vi har beholdt glans fra penishodet, og den forkortes ved forsiktig å brettes sammen for å ligne klitoris. Kirurgene lager en åpning der den stikker ut og lager en liten hette over glans. Dermed har vi bevart den erektile og sensoriske funksjonen til glans, slik at den kan fungere og er følsom som en klitoris.
– Er det fare for komplikasjoner?
– Denne operasjonen er omfattende, men den har heldigvis få komplikasjoner. Det er viktig at hår fjernes, slik at det ikke gror hår inn i den nye vaginalkanalen. Og det må ikke bli hull inn til rektum. Ettersom urinrøret forkortes, er det viktig at det ikke blir for trangt, slik at man får til å tisse, sier hun.
De ytre kjønnsleppene dannes av den gjenstående huden og blir operert slik at det ser ut som en vagina.
Denne siste etappen på reisen fra mann til kvinne er den mest smertefulle. Det er en omfattende operasjon, og kroppen må bli vant til den nye vaginaen. I flere dager må pasienten ligge helt i ro slik at hudtransplantatet fester seg og kroppen kan heles.
– Vi har laget en ganske stor tampong laget av en dobbel kondom med skumgummi inni som hun må ha inni neovaginaen, slik at huden får god kontakt med den nye vaginalkanalen. Det tar cirka fem dager, forklarer Sundhagen.
Hvis pasienten opereres på mandag, sjekkes transplantatet typisk på fredag. Deretter undersøkes det med noen dagers mellomrom. Når det har begynt å feste seg, kan pasientene gradvis reise seg og begynne å gå litt.
– Pasientene som har gjennomgått denne type kirurgi må regelmessig blokke vaginalkanalen med en slags stav, det ser litt ut som en dildo, for å holde det åpent. En biologisk født kvinne har egne celler og slimhinner som sørger for at det smøres av seg selv. Mens i en neovagina må det brukes glidemiddel og så må man blokke det opp.
– Fungerer vaginaen seksuelt?
– Vi anbefaler å bruke mye glidemiddel ved seksuell omgang. Under samleie bør man være forsiktig, slik at huden i kanalen ikke sprekker opp. Nytelse kan i utgangspunktet føles gjennom den nye klitoris, og kan gi orgasme. Ettersom prostata fortsatt er der, kan også den i teorien gi en orgasme og fungere litt à la g-punktet.
DEN NYE PENISEN. NEOPENIS.
Det er to teknikker for hvordan kirurgene lager en neopenis på en pasient som er født biologisk jente, forklarer Henriette Sundhagen. Falloplastikk og metoidioplastikk.
– Falloplastikk går ut på å lage en utvendig penis ved å lage en rull av vev og hud som man fester utenpå det medfødte kjønnsorganet. Noen pasienter ønsker falloplastikk, fordi resultatet blir en stor penis tilsvarende penisen til en biologisk mann. Ved Rikshospitalet gjør de flest metoidioplastikker.
Vi har derfor bedt Sundhagen beskrive denne mer inngående.
– Da lages det en mikropenis. Det er en litt enklere operasjon og tar cirka fire timer. Pasientene som skal operere en neopenis, har gått på testosteron som har fått klitoris til å vokse.
– Det er en fordel, ved at kirurgene da kan rette ut klitoris. I tillegg forlenges urinrøret ved å ta hud fra den øvre delen av innsiden av vagina, som vendes fremover og lages til en tube rundt det medfødte urinrøret. Urinrøret trekkes frem og hodet av klitoris blir penishodet, forklarer Sundhagen.
Kirurgene prøver å lage mikropenisen så lang som mulig, og til slutt settes det inn testikkelproteser der de store kjønnsleppene pleide å være.
– Gjennomsnittslengden på en slapp «biologisk» penis er 9,16 centimeter. Hva blir størrelsen på en neopenis etter metoidioplastikk?
– Mellom fire og syv centimeter som slapp penis.
– Hva gjøres med hulrommet der vaginaen var?
– I noen land fjernes alt slimvevet i vagina før de syr igjen hullet, men i Norge lar vi en liten åpning være åpen slik at slim og utflod kan komme ut.
– Hvordan fungerer den nye penisen?
– Ettersom det er er ektilt vev i klitoris, kan det være mulig å få ereksjon. Neopenisen kan stimuleres slik at man kan oppnå orgasme. Men et samleie der penis penetrerer vagina, kan bli utfordrende på grunn av størrelsen. Det kan også være vanskelig for noen å tisse stående.
– Det betyr mye for manndomsfølelsen?
– Ja. Mange ønsker å være mest mulig mann, det innebærer mange aspekter. Pasienter som har fått operert en neopenis, må gå med et urinkateter i tre uker etter operasjonen, slik at huden som forlenger urinrøret skal gro.
Henriette Sundhagen forklarer de kjønnskorrigerende operasjonene enkelt, men understreker alvoret kirurgene og behandlerne står i:
– Den etiske utfordringen er at vi tar et helt friskt organ og potensielt kan påføre det komplikasjoner. Det er derfor viktig at vi bare opererer dem som vil ha best nytte av det, sier hun.
Kjønnskorrigerende kirurgi er ikke reversibelt, pasienten kan ikke angre og få operert tilbake sitt opprinnelige kjønnsorgan.
Biologisk fødte kvinner som ønsker å operere neopenis, blir i tillegg anbefalt å fjerne livmor. Ønske om egne barn bør derfor være grundig gjennomtenkt.
– Blir alle fornøyd?
– Det vet vi ikke. Vi tror det er cirka en prosent som angrer, men vi har dessverre ikke forsket nok på dette.