Hva nå, amerikanske humanister?

Sjokk og sinne – og frykt. På stabsmøtet til American Humanist Association (AHA) dagen etter presidentvalget i fjor kom hele spekteret av følelser til uttrykk. Mens noen var fulle av kamplyst med én gang, hadde andre mest lyst til å krype tilbake under dyna og bli værende der.

Fish Stark (29), som hadde tatt over som generalsekretær i den amerikanske humanistorganisasjonen knapt tre måneder før, var blant dem som gjerne skulle krøpet inn under dyna igjen denne dagen. Ukene før valget hadde han brukt på å banke på dører for Demokratene i vippestatene Pennsylvania og hjemstaten Maryland. Han hadde vært optimistisk, fordi det på dette tidspunktet var Demokratene som mobiliserte mest folk til å oppsøke velgere og tale sin sak.

– Jeg var overbevist om at Kamala Harris ville vinne. Meningsmålingene viste at det var «a close race», og vanligvis er det kandidaten som kontakter flest folk som vinner, forteller Stark i zoom-samtale med H magasin.

MAGA-seieren var vond for Stark, ikke bare politisk, men også personlig.

– Jeg tror den måten Trump ønsker å endre USA på vil skade mange mennesker, inkludert min egen familie – jeg har familiemedlemmer som er skeive. Når Trump snakker om å bygge en verden der hvite kristne menn betyr mer enn andre, er det ikke bare et angrep på de tingene jeg tror på, men på meg personlig.

Frykter for rettsstaten

Selv om innskytelsen var sterk, krøp ikke Fish Stark tilbake under dyna. Sammen med andre AHA-ansatte valgte han å brette opp ermene og forberede seg på Trump 2.0.

– Situasjoner som denne er en av årsakene til at AHA eksisterer som organisasjon. Når krefter på den fundamentalistiske, kristne høyresiden truer våre grunnleggende friheter, er det vår jobb å reagere. Og det skal vi gjøre.

Stark er stolt av å være amerikaner, og denne stoltheten handler blant annet om noen helt grunnleggende demokratiske prinsipper, forklarer han. At USA har en rettsstat som fungerer. At borgere har lov til å være kritisk til regjeringen, og at ytringsfriheten er beskyttet.

– Trump snakker om å gjøre slutt på dette systemet, slik at han kan bruke rettsvesenet til å ta hevn over sine fiender. Det mener jeg er en sak for humanismen, for noe av det humanister tror på, er at mennesker blomstrer i frie samfunn, og at framskritt og menneskeverd avhenger av muligheten til å være åpen om våre verdier og livssyn, uten at tanker og tale undertrykkes.

Etter innsettelsen har presidentordrene haglet, den ene mer ekstrem enn den andre, og med konsekvenser ingen ennå ser omfanget av. Og mens mange i den amerikanske offentligheten har inntatt en forsonende holdning til Trump, er det absolutt ikke linjen de amerikanske humanistene vil legge seg på, understreker Stark.

– Jeg mener det er feil holdning å innta overfor en som har gitt uttrykk for at han vil være diktator.

Trøst og støtte etter Trump-seieren

Den amerikanske humanistforeningen AHA er Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, men betydelig mindre, med omkring 20 000 medlemmer og 13 ansatte i Washington DC.

Én uke etter presidentvalget samlet Stark og hans team AHA-medlemmer, sympatisører og andre til et «helbredende» zoom-arrangement som inneholdt både livsveiledning og presentasjon av framtidige planer for politisk og sosial aktivisme. Over 220 mennesker logget seg på.

– Vi visste at etter valget ville det være folk som var sinte og opprørte, og som trengte et sted å snakke om hvordan de følte det med folk de visste ville forstå, eller å høre noe som kunne gi håp om at det finnes en vei videre.

Det er det siste Stark først og fremst har jobbet med – og fortsetter å jobbe med – utover våren og året. Og han mangler ikke ambisjoner:

– Målet for 2025 er å øke tallet på ansatte i organisasjonen fra 13 til 17 stykker, og å øke antall medlemmer og bidrag med 25 prosent hvert år framover.

Sin fars sønn

Fish Stark er på mange måter den fødte humanist. Faren hans, Pete Stark, var ikke-religiøs og hadde et humanistisk livssyn. Men Pete Stark var også demokrat og kongressmann, og i Kongressen var ikke-religiøse representanter en sjeldenhet.

I 34 år holdt Pete Stark livssynet sitt utenfor offentligheten. Men så, i 2007, det året Fish fylte 12, ble det gjennomført en spørreundersøkelse i Kongressen. 21 representanter svarte at de ikke trodde på noen gud, men valgte å være anonyme. Bare én sto fram: Pete Stark.

I dag oppgir rett under 30 prosent av den amerikanske befolkningen at de er «uten religiøs tilhørighet», men i Kongressen er de fortsatt underrepresentert. 2025 er derfor et merkeår, med hele tre åpent ikke-religiøse kongressmedlemmer.

I tiden som kommer vil den amerikanske humanistorganisasjonen fortsette sitt samarbeide med den politiske staben til representant Jared Hoffman, som er åpen humanist i Kongressen.

Men de vil også jobbe politisk på delstatsnivå. For det er gjerne i de svært konservative delstatene at den kristne høyresiden lanserer sin ekstremistiske politikk først, sier Stark.

– Så vi vil være der og motarbeide de forsøkene. Vi vil også reetablerte vårt juridiske senter som mottiltak mot diskriminering av humanister og religiøse minoriteter i Trumps æra.

Under den forrige Trump-administrasjonen økte tilfellene av diskriminering og identitetsbasert mobbing i den amerikanske skolen, påpeker Stark. Nå er det igjen frykt for at lærere skal bli sagt opp fordi de er åpne ateister eller humanister.

– Vi har allerede senatorer som ymter om at ateister ikke bør få undervise i offentlige skoler. Men vi mener at slike oppsigelser er grunnlovsstridige, og vi skal jobbe for at lovene blir fulgt.

Rett før H magasin gikk i trykken, signerte Trump en presidentordre som skal gi foreldre friere skolevalg, men som etter Starks oppfatning vil tappe offentlige skoler for midler til fordel for religiøse institusjoner og privatskoler.

– Barn som er avhengige av offentlige skoler for å få en rettferdig sjanse, et trygt sted og et varmt måltid, vil oppleve at deres utdanning blir stadig dårligere mens pengene kanaliseres til Trumps kristennasjonalistiske og profittjagende støttespillere.

Amerikanere flest ønsker ikke kristennasjonalisme

Trumps valgseier kan gi inntrykk av at USA er dominert av høyrevridd, nasjonalistisk kristendom. Men sånn er det ikke, sier Stark.

– Humanismen har hatt en enorm påvirkning på amerikansk kultur – tenk på alle de fantastiske forfatterne, skuespillerne og musikerne som er humanister. Og hvis du ser på meningsmålinger, liker ikke amerikanere kristen-nasjonalisme. Undersøkelser viser at et grunnfjell på omkring 80 prosent, inkludert de fleste religiøse, er for skillet mellom stat og kirke.

– Gruppa av helt overbeviste MAGA-tilhengere utgjør bare en mindre andel av amerikanere.

– De fleste stemte Trump fordi de tror han vil gjøre livene deres bedre, men når de etter hvert opplever at hans politikk ikke gir bedre levekår, samtidig som Trump-administrasjonen innfører kristen-nasjonalistisk politikk, vil mange bli sinte og se etter nye svar.

Når det skjer skal humanismen være en synlig «destinasjon», lover Fish Stark, men det betyr at humanister også må være i det rommet hvor veldig mange amerikanere i dag får sin input, mediaøkosystemet med podkaster, YouTube-kanaler og sosiale medier.

– I dag er flertallet av personlighetene i denne verdenen stokk reaksjonære programledere som forteller folk at mening og tilfredshet oppnås gjennom å se seg selv som overlegen andre mennesker og grupper av mennesker.

Nå vil Stark at humanistbevegelsen skal utfordre stemmene som dominerer de nye mediene. Et av de viktigste budskapene vil handle om fellesskap, forklarer han.

– Vi vil formidle hvordan styrke ligger i solidaritet med andre, og at det å se seg selv som likeverdig med andre i lokalsamfunnet gir styrke. Vi anerkjenner at du har evnen til å forbedre ditt eget liv gjennom personlig utvikling, men effekten av å være en aktiv deltaker i et sosialt fellesskap er større.

Stark innrømmer at ikke alle som kommer ut av en MAGA-forføring umiddelbart vil kjøpe denne filosofien.

– Men jeg tror mange blir ledet inn i den radikale høyresiden fordi det er den eneste stemmen som snakker til dem.

I John Deweys ånd

Da Fish Stark gikk på college, ville han bli advokat. Men så oppdaget han humanistisk psykologi, især filosofen, pedagogen og psykologen John Deweys tanker om humanistisk utdanning og utdanningens formål som forberedelse til deltagelse i demokratiet.

Unge mennesker må føle at de har mulighet til å løse problemer både i eget liv og i verden ellers, gjennom ansvar for og tilkobling til andre mennesker, mente Dewey.

Denne humanismen er en sterk inspirasjonskilde for Fish Stark, som henviser til Dewey flere ganger i samtalen.

– Min generasjon er den minst religiøse generasjonen i historien, men også den som er mest utsultet på mening og formål! Og vi vet, fra Dewey og annen forskning, at folk trenger identitet, de trenger fellesskap, de trenger felles verdier og noe å høre til i.

Så målet framover er å gjøre humanismen til destinasjon nummer én for de mange amerikanerne som er ikke-religiøse og som også deler de humanistiske idealene.

Humanistisk problemløsing

Det er en stor oppgave. De fleste av AHAs medlemmer er godt voksne. Som i Norge er unge amerikanere dårlig på å melde seg inn organisasjoner og andre fellesskap, enten det er av religiøs, sekulær eller sportslig art.

– Folk blir ikke medlem av intellektuelle grunner, men fordi det kan gi dem noe. Så vi må snakke mer om hvordan humanismen får deg til å føle deg – og hvordan de humanistiske prinsippene kan hjelpe deg å løse problemer i livet ditt.

Et av den amerikanske humanistorganisasjonens slagord er «God uten Gud». Det er ikke tilfeldig. For mange voksne amerikanere som i dag definerer seg som ikke-religiøse har vokst opp i hjem hvor Guds belønning og straff ble brukt i barneoppdragelsen. Når de selv får barn, trenger de andre verktøy for å lære barna sine å bli gode samfunnsborgere.

– Da skal vi være der med foreldregrupper hvor folk kan få råd og finne svar i fellesskap, sier Stark.

Slike humanistiske fellesskap kan samles rundt mange slags spørsmål, og de skal bygges både online og fysisk. Og kanskje kan Stark bidra med en vits eller to også. For i tillegg til erfaring fra utvikling av opplæringsprogram for barn og unge, tech-start ups og politisk kampanjearbeid, har han i flere år drevet med standup i en interreligiøs komediegruppe ved siden av. Det har gitt verdifull formidlingserfaring.

– Du vet, i 90 prosent av tilfellene er forskjellen mellom en fantastisk vits og en dårlig vits timing, smiler han.

– Når du har fortalt tusen vitser til ulike publikum, lærer du etter hvert hva som skal til av tone og timing for å være koblet på folk på riktig vis – det er helt super trening for å bli god til å tale i offentligheten.

Forsiktig optimist

Fish Stark bekymrer seg for fremtiden. Innimellom kan han fortsatt fristes til å trekke dyna over hodet. Men han er i tillegg forsiktig optimist. De siste månedene har han tilbrakt på reise mellom ulike delstater, der han har hatt møter med lokale humanister, eksisterende og potensielle donorer og støttespillere – og forteller at han har møtt overstrømmende støtte. Siden frivilligheten i USA er avhengig av bidrag fra gavmilde donorer, betyr flere bidragsytere utrolig mye.

– Vi ser mye engasjement nå – og det er bra! For vi planlegger å gjøre mye mer i 2025, det er en stor jobb å få humanismen til å vokse i Amerika. Men nå har vi en hær av folk som er villig til å bidra.

Mange som trodde Harris-seier var opplagt og som kanskje tenkte at de derfor ikke trengte å engasjere seg, erkjenner nå at de også må gjøre noe, tror Stark.

– Noen ganger fører et dårlig valgresultat til mer engasjement. Vi lever i en avgjørende tid, hvor vi står overfor en betydelig motstander – om vi ikke tar kampen, risikerer vi som samfunn å tape mye.

Denne teksten ble ferdigstilt 4. februar