Hvor gammel vil du bli?

Det er rart å skrive 38 år bak navnet Nicolai Tell, for mannen foran meg ser ut som han er nærmere 18. Han jobber som nevrolog på Tønsberg sykehus, men i dag er han hjemme.

Det er torsdag morgen og han er allerede ferdig med husvasken. Huset i Sandvika ser plettfritt ut. Man skulle ikke tro at det bor tre barn her, men bildene sier noe annet. Store smil og skinnende øyne i glass og ramme.

– Tid med familien er det viktigste for meg, alt jeg gjør i livet er bygd opp rundt dette. Tid med dem jeg er glad i. Da er jeg lykkelig.

Nicolai Tell og samboeren håper på enda en familieforøkelse, om ett år eller to. Og hvis ting går slik han tror, vil han få mye tid med barna sine.

– Jeg er helt sikker på at min datter som nå er 2 år vil komme til å leve evig. Selv er jeg opptatt av å ta så godt vare på meg selv som mulig, for å være her når medisinene som vil reversere aldring kommer på markedet.

Foreldre og svigerforeldre vil han også beholde så lenge som mulig.

– Dessverre kan jeg ikke skrive ut resept på medisin som reverserer aldring, enn så lenge, men jeg skri­ver ut resept på medisin som vil fore­ bygge aldring til pappa og svi­ger­mor. For ordens skyld – denne med­isinen tar jeg ikke selv, da den har vist seg mest effektiv på de over 70 år.

Og medisinen? Diabetesmedisi­nen Metformin. Metformin kan redusere oksidativt stress, dempe inflammasjon og forbedre cellenes energiproduksjon, noe som kan bremse aldringsprosessen.

Byggeklossene til et langt liv

Vintersola lyser mildt gjennom frosten som rammer inn kjøkkenvinduet. Nicolai Tell byr på te, en valnøtt og en tyggetablett med D-vitamin. Selv tar han et glass vann og skreller en grønn banan. Den er sunnere enn de gule, forklarer han.

– Blodsukkeret stiger mindre når du spiser umodne bananer. Og blodsukkerstigning er viktig å unngå når du vil bremse aldring.

Den grønne bananen puttes i en skål med havregryn, solsikkekjerner, gresskarkjerner og linfrø. Så tar han litt rosiner og topper det hele med syltetøy. Klokka er 11, og dette er det første av dagens to måltider.

– Jeg spiser sunt. Fiber, masse grønnsaker, litt fisk og kylling. Fabrikerte kjøttprodukter som pølse og bacon styrer jeg unna. Det er kreftfremkallende.

Neste måltid spiser han rundt klokka 18. Når han skal kose seg, unner han seg litt frukt eller mørk sjokolade til dessert. Men han passer på at han aldri blir mer enn 80 prosent mett.

Det er en form for periodisk faste, som har blitt kjent og trendy de siste årene.

– Når vi faster så får cellene tid til å reparere seg. Å praktisere fasting kan øke livslengden med 33 prosent, sier han, og legger til:

– Det er mye.

Men ikke nok.

– Jeg kommer aldri til å gå lei av livet. Det er så ufattelig spennende å leve. Så mange ting å utforske og lære seg. Så lenge jeg er omgitt av gode venner og familie som jeg er glad i.

Hvorfor skal vi godta å bli skrøpelige 80-90-åringer og dø?

Tell vil helst ikke nøye seg med 100 år eller 120 år. Rundt 200 bør være oppnåelig, mener han.

– Tenk hundre år tilbake i tid og all den medisinen som har kommet for sykdommer vi på den tiden ikke hadde sjanse til å behandle. Selvsagt vil det komme ny kunnskap og store fremskritt de neste hundre årene også.

Jakten på ungdomskilden

Tell er ikke alene. Så lenge vi mennesker har levd – og dødd – har vi vært på jakt etter kuren. Det som skal gi oss evig liv. Ungdomskilden.

I dag er jakten mer intens enn noensinne, drevet av både seriøs forskning og ekstreme metoder. Målet er longevity – et langt liv med god helse og livskvalitet.

De ivrigste aldersbremserne ser på aldring som en sykdom, som kan behandles og kanskje til og med kureres. Det ultimate målet? Evig liv.

Noen satser alt: Hundrevis av mennesker ligger ned­ frosset i tanker i håp om gjenoppstandelse, millionærer investerer enorme summer i eksperimentelle behandlinger for å reversere aldring, i Sør-Amerika opererer klinikker uten reguleringer, hvor lovnader om ungdom og livs­for­lengelse kan ha fatale konsekvenser.

Og på sosiale medier postes stadig flere inn­legg, vitnesbyrd og inspira­sjons­taler hvor pene mennesker reklamerer for kosttilskudd med virke­stoff som skal bremse aldring. Budskapet er klart: Et yngre utseende og et lengre liv er kanskje bare litt genterapi, litt tekno­logiutvikling og noen piller unna.

Revolusjonerende forskning

Ett ord du må lære deg, om du vil med i jakten på et lengre liv: telomerer.

Dette er de ytterste delene av kromosomene i cellene våre. De har blitt sammenlignet med plasten som holder skolissene på plass helt på tuppen av lissa, fordi de beskytter kromosomene mot slitasje og holder cellene i menneskekroppen friske.

Lengden på telomerene sier noe om din biologiske alder: jo kortere de er, jo eldre er cellene dine.

En forskningsstudie har vist at personer som tok kosttilskudd med virkestoffene Q10 og selen, fikk mindre forkorting av telomerlengdene sammenlignet med placebogruppen.

Andre buzzord blant aldringsbremserne er NR (nikotinamid ribosid) og NMN (nikotinamid mono­nukleotid) som begge omdannes til NAD+ i cellene. NAD+ er et energimolekyl som alle cellene i kroppen trenger. Med alderen synker nivået av NAD+ i cellene våre, noe som kan bidra til aldring og helseproblemer. Ved påfyll av dette molekylet tror forskere at det er mulig å bremse aldringen, gi oss mer energi og red­usere aldersrelaterte plager.

Og hvis du skal lære deg navnet på én forskerguru innen aldersbremsing: David Sinclair. Han er professor ved Harvard Medical School og har gjort banebrytende oppdagelser in­nen aldringsbiologi. I 2014 hav­ net han på The Times´ liste over de 100 mest innflytelsesrike personer i verden.

Når Sinclair ser eldre mennesker på gata tenker han ikke på dem som «gamle», uttalte han til The Times i fjor. Men snarere «som noen som trenger en restart av systemet».

Det er ikke lenger et spørsmål om foryngelse er mulig, mener Sin­clair. Det er snarere et spørsmål om hvor raskt det kan skje.

Bakgrunnen for slike oppsikts­vekkende uttalelser er at Sinclair og hans forskningsteam klarte å skru alderen til mus tilbake med 57 prosent. Ved hjelp av tre helt spesielle gener (Yamanaka-faktorene) klarte de å omprogrammere musenes cel­ler og gjøre dem unge igjen.

Yamanaka-faktorer er opprinnelig et sett med fire gener. Forsker Shinya Yamanaka, nobelprisvinner i 2006, oppdaget at dette gensettet kan brukes til å skru klokken tilbake på de voksne cellene til deres embryonale stam­celletilstand, slik at de kan starte en ny utvikling.

I forsøket ledet av David Sinclair, hvor forskerne klarte å reverse alderen hos mus, ønsket de ikke å gå helt tilbake til stamcellestadiet, men bare å gjøre musene unge igjen. De brukte derfor bare tre av Yamanaka-faktorene.

En slik restart krever ikke at cellenes epigenetiske historie slettes helt, men justeres nok til å tilbakestille instruksjonene som styrer aldringsprosessen.

I et annet forsøk ga de musene tilskudd av NMN i fire uker, og musene løp så fort på tredemølla i laboratoriet på Harvard at tredemølla kollapset.

Men så er det jo ikke alltid slik med dyreforsøk at det har samme effekt på mennesker. Eller?

Mus eller mann

I Sandvika, en varm sommerdag i juni, klipper en mann plenen i et uvanlig høyt tempo. Den gammeldagse håndholdte gressklipperen er den samme som hver dag, og det er mannen også. Det er Nicolai Tell, men denne morgenen gjorde han noe nytt.

Han tok NMN for første gang.

– Jeg fikk enormt masse energi første gang jeg tok det. Nå tar jeg ei skje med det hver dag etter frokost, gjerne sammen med noe fett.

Om noen år ser han for seg at vi alle drikker en cocktail til frokost, bestående av ulike kjemikalier som reverserer aldring i cellene våre. Han håper også at han selv vil være i live når den type genterapi som Sinclair har gjort på mus, blir tilgjengelig for mennesker. Men skal han klare det, må kroppen virkelig vedlikeholdes. Nicolai drikker verken alkohol eller brus, røyk og dop er fullstendig uaktuelt, han bedyrer at han ikke stresser, og han trener – om enn noe motvillig.

– Forskning viser at intervalltrening 4x4 er den beste treningsformen for å bremse aldring. Det er ekstremt kjedelig, så for å få til det spiller jeg Pokémon GO mens jeg trener. Det funker. Men jeg jobber også veldig fysisk med å ta vare på hjemmet vårt. Som husvask, klipping av plen, maling av garasjen. Det er trening i seg selv.

Og så, kanskje det viktigste av alt – søvn.

– Søvn er helt essensielt for at cellene våre skal kunne reparere seg selv. Jeg legger meg rundt kl. 22 hver kveld og står opp rundt 6.30.

– Jeg prioriterer søvn. Datteren vår på 2 år sover også gjennom hele natten. Søvn er vel så viktig for barn som for voksne, sier han.

David Sinclairs bok, «Why we age and why we don't have to», har Nicolai Tell lest med stor interesse.

– Sinclairs forskning er imponerende. Det han og hans team har funnet ut så langt gjør at jeg oppriktig tror at et evig liv er innenfor rekkevidde. Jeg tror ikke vår generasjon vil få det, men vi vil kunne leve betraktelig mye lengre enn hva generasjonen over oss gjorde.

For utviklingen har bare så vidt begynt, mener Nicolai Tell. Nye medisiner vil komme på markedet, som reverserer aldring enda litt mer.

– Forskere har klart å doble livslengden hos mus, med ganske enkle mekanismer. Når de har fått det til på mus, vil de få det til på oss, for mennesker og mus deler 90 prosent av de samme genene. Når dette blir gjennomførbart på mennesker, vil vi alle sammen være fysiologisk 20-25 år gamle til evig tid. Det vil være en helt ny verden. Vi står foran en revolusjon.

120 år

Andre aldringsforskere har kortere horisont. Blant dem er Hilde Loge Nilsen, professor ved avdeling for Klinisk Molekylærbiologi ved Oslo Universitetssykehus. Hun forsker på hvordan DNA kan repareres for å motvirke alvorlige sykdommer som kan følge med aldring, som parkinson, kreft og alzheimer.

Sinclairs forskning er motiverende, syns hun. Et såkalt "proof of concept", et bevis på at konseptet livsforlenging er mulig. Men kanskje ikke helt inn i evigheten. For selv om mus som setter rekorder på tredemølle og fremstår som genetisk fornyet er fascinerende, kan ikke resultatene overføres direkte til mennesker, mener Nilsen. Skader på menneskers DNA går det fortsatt ikke an å bli kvitt.

– Selv med en såkalt restart av systemet, ved å tilbakestille epigenetiske markører, forblir cellene de samme. Epigenetikk handler om «instruksjoner» som sitter utenpå genene og bestemmer når og hvordan de skal aktiveres eller deaktiveres i cellene våre.

For å få til en virkelig restart må vi først finne en måte å endre alle cellene, og samtidig resette DNA- et vårt. Den teknologien finnes ikke i dag.

Men noe er på gang, det mener Nilsen også.

– Vi kan tweake kroppens biokjemi og utsette alle de problemene som alder fører med seg.

Vi tror vi har en maksimal livslengde for mennesker på 120 år. Med andre ord, det er ikke mulig for oss å leve evig. Målet er, mener jeg, at vi kan få en sunnere alderdom med mindre sykdom.

Nilsen står selv bak flere forskningsstudier der de har sett på effekten av NR/NMN.

– NR viste seg å forlenge livet til rundorm med 10 prosent, og vi har en studie på gang nå der vi ser på om NR kan hjelpe mot parkinson-lignende plager i forsøksdyr. En studie i mennesker med parkinson blir trolig publisert neste år. Basert på våre studier i dyr, ser det lovende ut, sier hun.

Men som så ofte i medisin, når noe har en effekt, har det også ofte en bieffekt. Og fordi det ikke finnes noen langtidsstudier på NR/NMN ennå, er det vanskelig å si hva eventuelle bieffekter går ut på.

– Når du ønsker at cellen ikke skal dø er det alltid en risiko for kreft.

– Vi vet at kreft tar 20 år for å utvikle seg, derfor trenger vi ordentlig lange studier på NR/NMN før vi kan si helt sikkert at det er trygt.

For aldersbremsere som vil være på den sikre siden finnes det også noen alternativer, understreker professoren.

– Krillolje har vist seg å være et bra kosttilskudd for å forebygge aldring. Det tar jeg selv. Og diabetesmedisinen metformin har vist seg å være effektiv for noen aldringsmarkører.

Ny søppelbil til hjernen

– Granateple og pasjonsfrukt, sier Evandro Fei Fang.

Sammen med blant annet Hilde Loge Nilsen er han grunnlegger av Det Norske Nettverket for Sunn Aldring (NO-age). Han tilhører også toppsjiktet av norske aldringsforskere, og sverger til disse to eksotiske fruktene fordi studier har vist at de inneholder molekyler som er gode for hjernen og kan motvirke alzheimer.

Fang er førsteamanuensis i molekylær gerontologi ved Universitetet i Oslo og Akershus Universitetssykehus. I forskningen sin på demenssykdommer har han konsentrert seg om det han kaller «hjernens søppelbil». Prosessen i topplokket som fjerner avfall og holder cellene friske.

– Jeg har brukt kunstig intelligens for å programmere «motoren» på bilen som tar bort søppelet i hjernen. Når vi er yngre fungerer denne søppelbilen utmerket, men når vi blir eldre har cellene blitt slitne og klarer ikke utføre denne prosessen lengre. Vi må derfor tilføre energi til cellene som gjør at de kan restarte motoren og få i gang renselsesprosessen i hjernen.

Heller ikke Fang har noen tro på evig menneskeliv.

– Det er viktig at vi som forskere gir riktig informasjon her.

Det er en grense for hvor lenge vi kan leve basert på nåværende kunnskap, og vi kan ikke leve evig. Å hevde noe annet er direkte feil.

Men Fang er enig med antialdringsguru Sinclair og Nicolai Tell om at aldring på noen måter bør ses på som en sykdom. Han tror også det vil bli mulig å bremse aldring, samt kurere noen av de verste sykdommene den fører med seg.

Mot slutten av 2023 begynte Fang også å ta daglige tilskudd av NMN og NR.

– Jeg ventet lenge, fordi jeg var veldig usikker på langtidseffekten av det. Det som gjorde at jeg konkluderte med at det var trygt, og bra for meg, var en studie professor Nilsen og flere dyktige norske forskere gjorde sammen. Etter at den ble publisert var jeg ikke i tvil lenger.

Studien Fang refererer til gikk ut på å gi NR til mennesker med sykdommen Ataxia Telangiectasia (A-T), en alvorlig sykdom som påvirker nervesystemet og hvor de fleste som rammes dør før 30-årsalderen.

Pasientene i studien fikk NR over en periode på to år, og NAD-nivåene steg raskt, noe som førte til bedre koordinasjon og øyebevegelser for pasienter med A-T i alle aldre.

Studien ble publisert i 2023, og rundt samme tidspunkt kom flere lignende studier fra både Nederland og Østerrike, med gode resultater.

Fang stiller seg bak Nilsens anslag på at menneskers nye snittalder kan bli rundt 120 år, men forteller også om studier som viser enda høyere menneskelig alder.

Men slike tall i seg selv er ikke aldersforskningens mål og mening, legger han til.

– Målet er enkelt: Vi skal kunne være friske så lenge vi lever.

Vil ikke leve evig

Celler, molekyler, DNA, epigenetikk. Alt dette er viktige brikker i det som utgjør hva et menneske er, og som forskerne med rette er opptatt av. Men vi er også følende, tenkende vesener med en sjel. På Universitetet i Agder sitter filosof Einar Duenger Bøhn og retter eksamensoppgaver. Det synes han er ganske kjedelig, så det passer bra med en prat om det helt eksistensielle, sier han. Han er engasjert i temaet aldring – og sikker på én ting: Han ønsker seg ikke evig liv.

– Hvis vi skal kunne leve evig må vi bli noe annet enn menneske. Vi mennesker er jo kjøtt og blod – i forfall.

Bøhn er med på at det kanskje kan være noe som ligner på evig liv der framme et sted, men da tror han ikke vi er mennesker lenger.

– I serien Altered Carbon laster en mann opp sinnet sitt over på en harddisk for så å programmere den inn i en ung kropp. Dette er kanskje et scenario som gir et bilde på hvordan et evig liv kan være mulig.

Men den verdenen som aldringsbremserne drømmer om, hvor mennesker i kjøtt og blod har evig liv eller lever til de er 200, vil by på utfordringer, mener filosofen. På sikt vil det for eksempel bli trangt om plassen.

– Da må man kanskje regulere antall barn som blir født hvis det skal bli plass til alle, og da nærmer vi oss en veldig stusslig tilværelse.

Han mener selv at evig liv vil være eksistensiell tortur.

– Hvis jeg visste at jeg skulle leve evig, så hadde jeg mistet alt av motivasjon.

– Hva du skal etterlate deg blir ikke relevant lenger, å hjelpe barna dine med ting kan jo dra ut i det uendelige – vi skal jo leve evig, det haster ikke.

På spørsmål om han gjør noe for å leve et lengre og sunnere liv, er svaret kontant nei. Ingen NMN, NR, NAD, Metformin, genterapi, krillolje eller Q10, men:

– Jeg har det bra. Jeg lever et meningsfullt liv med tre barn og en jobb jeg liker. Jeg tror at det å ha det bra og å føle at livet er men­ing­sfullt gjør at jeg lever lengre.

I motsetning til de ivrigste aldersbremserne, mener Bøhn at alderdom ikke er en sykdom.

– Å eldes er menneskelig. At vi forfaller er naturlig.

Og nettopp det er sakens kjerne, for filosofen.

Tanken om evig liv, idéen om det perfekte og udødelige menneske blir nettopp … umenneskelig.

– Av forfall får vi noen verdier. Og av alderdom, tragedier, smerte, lidelse. Vi lærer omsorg, empati og forståelse av å gå gjennom noe sånt. Tenk bare på kunst og kultur – hvor mye fantastisk som er skapt i lidelse. Jeg sier selvsagt ikke at mennesker som står i noe vondt og vanskelig, egentlig har det godt. Men slike erfaringer er også en del av det å være menneske.

Når det er sagt så har han god innsikt i forskningen til David Sinclair, og er positiv til en alderdom uten noen av de verste sykdommene som parkinson og alzheimer.

– Kanskje scenarioet blir at vi lever litt friskere til vi er 100 år. Og så dør vi raskere? Paul McCartney synger «Live and let die», og i Bibelen står det «Du blir mett av dage». Den frasen liker jeg, og jeg tror det er sånn. At når du blir eldre blir du til slutt mett av dage.

En verden full av evig liv

Hva tenker du, kjære leser? Tror du at vi kan leve til vi er 120 år? Eller tror du, som Tell, at vi kan leve evig? Eller kanskje er du mer som Bøhn, som liker å ha en målstrek i sikte?

På en side er det vel bare naturlig at vi mennesker kommer til å leve litt lengre enn generasjonen over oss. Ser du på slektstreet ditt så har det skjedd ganske mye når det kommer til levealder fra generasjon til generasjon. Men tenk hvis aldringsoptimistene har rett, at vi plutselig hopper over jevn økning av levealder og rett til evig liv?

Scenarioene og dilemmaene står i kø. En lykke over å kunne ha sine nærmeste her for alltid, men samtidig en bekymring med tanke på overbefolkning, fordeling av mat og ressurser. Blir det en grense på hvor mange barn vi kan få? Ja, hva slags verden får vi hvis vi kan leve evig?

Et av spørsmålene aldersbremserne baler med, handler om klasse. Om fattig og rik, eller superrik og van­lig middelklasse. For det er ikke usannsynlig at de mest pengesterke og mest risikovillige blant oss vil være de første (og kanskje eneste) som får mulighet til å prøve ut de nyeste metodene innenfor livsforlengende medisin.

– Jeg ser absolutt for meg et scenario der dette kan skje, sier Hilde Loge Nilsen, og legger til:

Vi må fokusere på forebygging av aldring for alle. Det er det som er mest hensiktsmessig, og mest demokratisk.

Forsiktig inn i evigheten

Vi runder av der vi startet, med Nicolai Tell på kjøk­kenet i huset i Sandvika, nevrologen som sikter mot evig liv. Det hender han diskuterer aldersbremsing med legekolleger, forteller han. Da møtes han innimellom med skepsis.

– Noen av dem sier nei, dette vil jeg ikke være med på. Da svarer jeg, nei vel, men da vil dere dø og vi andre vil leve og etablere den nye verden.

Han fortsetter:

– De kan godt prøve å stoppe det, men det kommer ikke til å gå. Det er som kunstig intelligens. Det går ikke an å stoppe det.

Men selv om Tell går hardt ut, er han egentlig veldig forsiktig. Han stoler fullt og helt på forskningen, og er uten tvil den minst risikovillige mannen jeg har møtt.

Til og med badstu og isbading, som noen longevityentusiaster tyr til, blir for ekstremt for ham.

– Det er absolutt ikke godt nok dokumentert at det har noen effekt veid opp mot hvor ubehagelig det er. Så, nei takk, det avstår jeg fra. Alt jeg gjør og tar skal ha god dokumentasjon på effekt.

Og han tar ingen sjanser i hverdagen. Veien jeg kjørte ned til huset da jeg kom, som da var full av is, har nå smeltet, kan Nicolai Tell melde etter å ha sett ut av vinduet.

– Samboeren min ler av meg. Jeg tenker på alt av risiko. Tar ingen unødvendige sjanser. Når vi kjører bil så sitter jeg alltid i baksetet hvis jeg kan. Statistisk sett er det mindre sjanse for å dø da.

Denne fyren vil virkelig leve. Lenge.

Evandro F. Fang og Hilde Loge Nilsen har kommersielle interesser når det kommer til NMN, NR og NAD.