KAMP OM USAS SJEL

USA. EN NEKROLOG? Det er tittelen på Hilde Restads bok som utgis på Humanist forlag til høsten. Det betyr ikke at hun, som til daglig forsker på amerikansk politikk, kler seg i svart og sørger over et tapt kontinent.

Men det betyr at «noe» er totalt forandret, og dette «noe» er amerikansk politikk. Og kanskje også noe som ligger enda dypere enn som så.

– Den amerikanske sjelen, sier Restad.

– Den skriver jeg om i boka mi.

Så er det selvsagt ikke så enkelt som at den amerikanske sjelen kan kokes ned til noe entydig. To fronter eller tradisjoner har gjennom hele USAs historie kjempet om få definere hva som er ekte amerikansk, forteller Restad.

– På den ene siden: De liberale, med idealer og verdier fra opplysningstiden, frihet og likhet. Men det finnes også en illiberal amerikansk tradisjon, med rasisme, segregering og kjønnsdiskriminering.

Les også: Hva nå, amerikanske humanister?

Da Biden under valgkampen kritiserte Trump for å svikte amerikanske idealer, var det den liberale målestokken han brukte.

– Biden overbeviste seg selv om at han var den eneste som kunne vinne kampen over de illiberale, og at han derfor skulle stille igjen. Jeg tror fortsatt han tenker det samme.

PRESIDENTENS PARADE

Restad lar seg sjelden sjokkere av president Trump. Det meste han har iverksatt denne våren har han varslet i god tid, mener hun. Deportasjoner, nedbygging av institusjoner, tiltak mot mangfold, toll mot verden og innstramminger i akademisk frihet, alt dette har vært temaer i valgkamptaler og i politikken hans tidligere.

– Men den militærparaden som skal gå gjennom Washington D.C. på bursdagen hans, den er rett og slett uamerikansk.

Paraden skal arrangeres for å markere at den amerikanske hæren fyller 250 år, og datoen som er valgt sammenfaller tilfeldigvis med president Trumps 79-årsdag. Planene inkluderer rundt 150 kjøretøy, 50 fly og over 6000 soldater.

Og bursdag med militærparade, det minner om feiringer for statsledere i samfunn USA vanligvis ikke blir sammenliknet med.

– Det er diktatortakter, ja. Trump ønsker å være diktator, og denne gangen er det ingen i hans regjering som stopper ham, ei heller noen republikanere med ryggrad igjen i Kongressen.

– Det er diktatortakter, ja.

FEIG ELLER MODIG?

Nettopp dette er interessant å følge med på, mener Restad: Hvem gjør motstand mot presidentens autoritære tendenser og hvem gjør det ikke?

– Så langt virker det nesten som det er et motsatt forhold mellom hvor langt oppe i et system du er, og hvor modig du våger å være i møte med Trump.

Studenter våger å stå opp, mens godt betalte advokater, som skal jobbe for grunnloven, sier ikke et pip.

De første par månedene etter Trumps valgseier var det en påtakelig stillhet også fra demokrater i Kongressen, sier Restad.

– Men nå begynner folk å summe seg, og mange ulike aktører og institusjoner står imot Trumps autoritære agenda, fra eliteuniversiteter som Harvard til ideelle organisasjoner som American Civil Liberties Union til foreldregrupper og lokale grasrotbevegelser.

Det finnes også trøst i amerikansk historie, mener hun.

– USA har vært gjennom mye. De har hatt borgerkrig, mange år med segregering og mye politisk vold.

Kampen mellom liberale og illiberale har gått i mange runder, men i hver runde har USA kommet ut på den andre siden som en litt bedre utgave av seg selv.