Lykke i algoritmens tid

På TikTok er feeden full av that girl-videoer som viser grønne juicer, dagbokskriving og selvbruningstips. I guttekulturen dominerer treningsvideoer, proteinshakes og influencere som Oskar Westerlin, som definerer «guttastemning». I dagens ungdomskultur er det ikke nok å bare være seg selv – tenåringer og unge voksne skal også stadig forbedres.

Jonathan Haidt, en anerkjent amerikansk psykolog, har gitt ut en bok med tittelen Generasjon angst. Han beskriver det som om ungdommen oppholder seg på Mars. De lever i en digital virkelighet som er så forskjellig fra tidligere generasjoner at det kan sammenlignes med en tilværelse på en annen planet.

Hva slags verdier møter ungdommen i disse digitale rommene?

Magnus Hoem Iversen har en doktorgrad i medievitenskap og er forfatter av bøkene Sosiale medier og Skjermtid–nødhjelp til frustrerte foreldre. Han påpeker at hver unge skjermbruker skaper sitt eget unike digitale univers, ut fra hva han / hun / hen selv foretrekker og er interessert i. Å forstå hvordan alle de ulike menneskene som hører til i kategorien «ungdom» opplever verdier i dagens digitale medievirkelighet er derfor en kompleks oppgave.

Det er likevel et tydelig hovedtrekk.

– Alle er dypt nedsunket i en digital hverdag. De bruker skjerm og sosiale medier fra morgen til kveld. De har en stor del av sitt liv der inne.

TO TYPER DIGITAL TIDSBRUK

Iversen forteller at det er vanlig å skille mellom aktiv og passiv skjermbruk. Aktiv bruk kjennetegnes av at vi snakker med andre, eller morer oss med underholdning.

Passiv bruk handler om å konsumere andres liv, uten å like, kommentere eller dele. Det som skjer online, speiler ofte tendenser som allerede skjer offline.

– Barn med få venner kan få en usunn skjermbruk fordi de bruker mer tid på å leve seg inn i andres liv enn sitt eget.

Iversen mener likevel at dommedagsprofetier om konsekvenser av ungdommens skjermtid er unyansert, og lite kunnskapsbasert. Det foreldre heller bør gjøre er å ha samtaler hvor de viser oppriktig interesse for hva de yngre driver med på flatene sine.

– Altfor få foreldre snakker med barna sine om hva de egentlig liker å drive med på skjerm, sier han.

INSPIRASJON ELLER PRESS?

Josefine Stoffel er 22 år gammel og har en populær TikTok-profil. Over flere år har hun bygget opp en følgerskare på over 100 000, og har god innsikt i hva som foregår på de digitale plattformene.

– Du kan virkelig få opp alt mulig, på godt og vondt. Og algoritmen blir raskt kjent med hva du liker, forteller hun.

Generasjon Z er del av en global mediekultur som snakker sitt eget særegne språk. De kommuniserer i en dynamisk blanding av norsk og engelsk som er i konstant endring, i takt med TikTok-trendene. Dette språket formidler verdier. Begreper som «feminine and masculine energy» skaper nye idealer, mens datingkulturen har begreper som rangerer mennesker i hierarkier fra «chad» til «incel».

– Hvis du ikke har den ekstra morgentimen, spiser like sunt eller trener like mye ... Det ligger definitivt et press der.

Stoffel får opp alt fra morgenrutiner og sminketutorials til visdomsord og lette underholdningsvideoer. Hun observerer stadig nye former for selvoptimaliseringsinnhold

på plattformen.

– Det virker som om mange har gode morgenrutiner. De våkner tidlig, drar på trening og gjør seg klar til dagen, sier hun.

Selv om hun først og fremst finner det inspirerende, kjenner hun også på presset om å prestere like bra selv.

– Hvis du ikke har den ekstra morgentimen, spiser like sunt eller trener like mye... Det ligger definitivt et press der om å se ut på en bestemt måte, forteller hun.

I algoritmen hennes møtes idealisme og materialisme.

På én side strømmer feeden over av produktanbefalinger, på den andre siden dukker det opp videoer som oppfordrer til mer bevisst forbruk.

– Det skulle vært mer kindness to humanity. Videoer med meningsfullt innhold, som bygger opp fellesskap og gode verdier.

– Det er en trend som kalles for de-influencing, hvor de prøver å påvirke deg til å ikke kjøpe den femtiende glitrende øyeskyggen, forklarer hun.

ET STEG I RIKTIG RETNING

Den største verdien hun opplever på TikTok er autentisitet.

– Jeg liker at folk bare setter opp et kamera og deler en tanke, uten filter og perfekt redigering. Det gjør innholdet ekte og lettere å relatere til, sier Stoffel.

Selv skaper hun innhold hun håper folk finner morsomt og gjenkjennelig.

– Jeg håper det gir dem et avbrekk i hverdagen, og at de kanskje deler det med en venn de kan relatere til det sammen med.

Stort sett er hun fornøyd med det hun ser på TikTok, men skulle gjerne sett mer av at folk bryr seg om andre enn seg selv.

– Det skulle vært mer kindness to humanity. Videoer med meningsfullt innhold, som bygger opp fellesskap og gode verdier, sier hun.

Stoffel trekker frem The Glow House som et eksempel på innhold hun mener står for gode verdier. Det er en gruppe unge, kvinnelige innholdsskapere mellom 15 og 20 år, hver med over to millioner følgere.

– Jeg tror mange yngre jenter ser opp til dem, og jeg synes de står for mange fine verdier.

Det er kombinasjonen av ytre og indre som gjør disse influenserne litt annerledes, mener Stoffel. For selv om de først og fremst lager videoer om skjønnhet, tar de også følgerne sine med på matutdeling til hjemløse, og de snakker åpent om funksjonsnedsettelser.

– De er på mange måter et steg i riktig retning, sier Stoffel.

Å SKAPE DEN PERFEKTE MORGENRUTINEN

Jonas Felde Sevaldrud er 29 år gammel og programleder i podcasten Ikke snakk om det. Der tar han og medprogramleder Emma Ingebrigtsen opp temaer som hvordan gjøre det lettere for gutter å snakke om følelser, samt tabubelagte temaer som å være pårørende til noen som har tatt sitt eget liv.

– Jeg følger mest med på hva som trender blant guttene, og mitt inntrykk er at det er mye mer fokus på kropp og styrketrening enn tidligere, forteller han. Da han selv passet inn i kategorien «ungdom» var det større fokus på selve aktiviteten. Det ga for eksempel sosial status å være best i fotball eller håndball.

– I dag gir det status av å vise frem en muskuløs kropp i en god vinkel, sier han.

Sevaldrud forteller at forbildene på TikTok ikke ønsker å fremstå som fjerne superkjendiser, men som «en av oss», noe som forsterker følelsen av at alle som følger dem burde kunne oppnå det samme som dem.

– Det å passe inn eller være god nok har fått en helt annen standard, og du føler at du stadig må gjøre mer bare for å være gjennomsnittlig. Jeg tror dette er grunnen til at mange unge har blitt så opptatt av selvoptimalisering.

Han ser mange former for selvoptimalisering på sosiale medier.

– I det siste har det handlet mye om å skape den perfekte morgenrutinen. Det er typisk en rutine som tar en time å gjennomføre, og som egentlig er ganske urealistisk for de fleste av oss, sier han.

Også for gutter handler optimaliseringstrenden aller mest om at hver enkelt skal se best mulig ut, forklarer Sevaldrud.

– Det er veldig få av disse trendene som handler om hvordan man kan være den beste vennen eller sønnen.

ERFARING MED PRESTASJONSJAG

Han selv har også vært fanget av selvoptimaliseringstrenden. I fjor kuttet han ut alkohol, trente mer intensivt og jobbet hardere, noe som etter hvert påvirket den mentale helsen hans negativt.

– Du må stadig gjøre mer, bare for å være gjennomsnittlig.

– Når du følger businessguruer og folk som har lykkes stort på sosiale medier, får du ofte høre at du må ofre helgene med gode venner. For dette er tiden hvor du virkelig kan få et forsprang på alle andre.

Sevaldrud lyttet til guruene, og gikk inn i en periode hvor han isolerte seg for å jobbe med selvutviklingsprosjektene sine. Etter noen måneder innså han at han ikke hadde det bra.

– Jeg kjente sterkt på at det var på tide å gå ut, ta en øl med gutta igjen og bare nyte det sosiale samværet.

Evnen til å stå imot dårlige forbilder og villedende informasjon blir en avgjørende ferdighet for både dagens og fremtidens mediegenerasjoner, tror Sevaldrud.

– Det blir viktig at unge lærer å skille mellom å forbedre seg selv for egen lykkes skyld, og det å optimalisere kropp eller suksess. Når vi er blitt gamle og ser tilbake på livet, tror jeg ikke vi kommer til å angre på de fine eventyrene og sosiale øyeblikkene vi hadde med gode venner. Jeg tror heller vi kan angre på at vi brukte ungdomstiden på å være usikker på egen kropp.

MINDRE FORNØYDE MED LIVET

Årets lykkerapport fra FN viser at unge mennesker rapporterer den laveste livskvaliteten. Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes (Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo) tror at forbedringstrenden kan ha deler av skylden.

– Å være med på en optimaliseringsbølge gjør deg ofte til en lykketaper.

– Når du følger businessguruer og folk som har lykkes stort på sosiale medier, får du ofte høre at du må ofre helgene med gode venner.

Særlig siden 2015 har yngre mennesker blitt mindre fornøyde med livet, forteller Nes. Trenden har flere forklaringer. For eksempel: At økt skjermbruk kan føre til dårligere søvn.

– En betydelig andel av dem som ikke føler seg opplagt, rapporterer også om lavere livskvalitet.

Materialistiske verdier som fokus på dyre klær eller en «perfekt» kropp har også en klar sammenheng med redusert livskvalitet, forteller lykkeforskeren.

– En stor oppfølgningsstudie viser for eksempel at studenter med materialistiske verdier oftere opplever psykiske plager 20 år senere.

Når folk i eksperimenter får valget mellom å styrke relasjoner eller følge materialistiske mål, viser det seg at de som prioriterer relasjonene får det bedre.

– Vi tror at sosial sammenligning kan spille en rolle. Å konstant være omgitt av polerte fasader er ikke sunt for psyken, forklarer hun.

LYKKEN ER SOSIAL

Det finnes ingen lykkekur som passer alle, men aktiviteter som er sterkt knyttet til fellesmenneskelige behov ser ut til å ha verdi for de fleste. Det er så enkelt (og så komplisert) som at ingenting er viktigere for livskvalitet enn gode relasjoner.

– Det betyr mer med en venn enn ett lønnstrinn, for å si det sånn, sier Nes.

– Å konstant være omgitt av polerte fasader er ikke sunt for psyken.

De siste årene har FNs lykkerapporter vist en global økning i prososial atferd. Det vil si: handling eller oppførsel som er til fordel for andre mennesker eller samfunnet, uten at den som utfører handlingene forventer noe tilbake. Det gir noen muligheter, for den som ønsker å øke lykkenivået i hverdagen.

–Selv det å nikke og småprate med folk bidrar til følelsen av å være del av et større fellesskap, sier Nes.

Så, til unge folk som begynner å gå lei av selvoptimalisering, prøv heller dette:

– Det ligger mye glede i å flytte blikket vekk fra seg selv. Når vi fokuserer på hva vi kan gjøre for andre, frigjør vi oss fra selvfokuset.

Og det er ikke bare i den fysiske virkeligheten at omsorg for andre er mulig. I dagens virkelighet er det helt naturlig at unge søker og finner støtte og kontakt på digitale plattformer, understreker Nes. Hun trekker frem Ibelin-dokumentaren som et eksempel på hvor viktige nettbaserte fellesskap kan være for helse, inkludering og mening.

– Du kan fint være prososial på nett også. For eksempel det å like, kommentere og dele innhold med venner er eksempler på aktiv skjermbruk som kan styrke relasjoner, sier hun.

Det motsatte, passiv scrolling uten samhandling, er derimot forbundet med dårligere psykisk helse, i alle fall for enkelte. Hun advarer likevel mot å gjøre lykke til enda et prestasjonsprosjekt.

– Jeg har skrevet en bok med tittel Lykkekuren, men jeg avsluttet den med å fraråde nettopp lykkekurer. For ofte ender man bare opp med å bite seg selv i halen.

– Det ligger mye glede i å flytte blikket vekk fra seg selv.

BYGG ET VERDISTILLAS FOR UNGDOMMEN

Selv om ungdommen på mange måter lever digitalt «på Mars», er foreldre fortsatt de viktigste aktørene og forbildene i barnas liv. Undersøkelser viser at avstanden mellom foreldre og barn faktisk er mindre i dag enn da dagens foreldre selv var unge.

– Hvilke verdier barna dine skal ha, er ikke noe som kan overlates til skolen, venner eller influensere. Foreldre er nødt til å komme på banen, sier medieviter Iversen.

Blant de viktigste foreldreoppgavene er å gi barn en form for motstandskraft som kan hjelpe dem for eksempel i møte med innhold på skjerm.

– Som forelder bør du bygge et verdistillas rundt barna, som du trygt kan fjerne når «bygget» er ferdig, sier han.

Han sammenligner det med å la barn gå alene til skolen.

– Vi lærer dem først hvordan trafikklys fungerer, og viktigheten av å se seg for før de krysser veien.

Når det gjelder skjermbruk, handler det om mer enn bare å sette tidsgrenser. Det handler om å lære barna å navigere mellom det gode og det skadelige på digitale flater.

– Vi må huske å samtale, formidle verdier og veilede dem i deres digitale hverdag, avslutter Iversen.

– Hvilke verdier barna dine skal ha, er ikke noe som kan overlates til skolen, venner eller influensere. Foreldre er nødt til å komme på banen.