Myten om jomfruhinnen
Ideen om at kvinner skal bevise sin ærbarhet ved å blø på bryllupsnatta, er en eldgammel tradisjon på tvers av kulturer. Lege og forfatter Nina Brochmann forteller historien bak myten.
Viktigheten av jomfrudom stammer nok helt tilbake til starten av jordbrukssamfunnet for omtrent 10 000 år siden, sier Nina Brochmann.
Hun har skrevet flere bøker, Jenteboka, Gutteboka og Gleden med skjeden. Alt du trenger å vite om underlivet, med medforfatter Ellen Støkken Dahl.
Med jordbrukssamfunnet ble eiendomsrett, og dermed også arverett, sentralt, forteller hun. Familiens evne til å kontrollere kvinnenes seksualitet var et symbol på makt og ære.
Urørte døtre kunne giftes bort som en verdifull handelsvare.
– Laken med blod har vært selve jomfrubeviset. En jente som ikke blødde kunne få dødsstraff. Hun kunne for eksempel steines foran huset til faren av alle byens menn.
MEN HVA ER HYMEN?
Opp gjennom årene har temaet jomfrudom blitt be handlet i en rekke lovtekster og religiøse tekster fra ulike regioner, kulturer og land om jomfrudom, forteller Brochmann.
Likevel er det relativt nytt i historisk sammenheng at jomfrudom er koblet til myten om jomfruhinnen.
Den var det nemlig ingen som hadde hørt om før på midten av 1500-tallet. Da ble den flamske anatomen Andreas Vesalius den første til å beskrive kvinners «hymen». Men selv da var det stor uenighet om hva hymen egentlig var.
Det var dansken Thomas Bartholin som endelig tegnet den på slutten av 1700-tallet slik den faktisk er: en slimhinnekrans i skjedeåpningen med svært varierende utseende.
Siden dette har myten om jomfruhinnen spredt seg til alle verdenshjørner, godt hjulpet av legestanden.
– Ideen var at hymen fantes i to former: intakt og ødelagt, og at leger, jordmødre og andre kjennere kunne undersøke en kvinnes underliv og se og kjenne igjen tegn på penetrasjon.
Brochmann forteller videre at det allerede på 1700-tallet var kjent at selv ekte jomfruer ikke alltid blødde på bryllupsnatta.
– Da kunne du reddes av å vise en såkalt "intakt" hymen til helsepersonell.
UMULIG Å DIAGNOSTISERE
H magasin har fått innsikt i at den samme praksisen - jomfrusjekk - eksisterer i noen miljøer i Norge den dag i dag, og at det finnes et knippe leger som utfører den.
Det overrasker Brochmann.
– I dag er det bred enighet i fagmiljøer om at det ikke er mulig å diagnostisere jomfrudom. Selv etter voldtekt og overgrep er det ofte mangel på sikre tegn på penetrasjon. Hymen er nemlig svært elastisk og gror på kort tid. Og motsatt, det man før trodde var sikre bevis på penetrasjon, vet vi nå er naturlige anatomiske variasjoner. Jomfrusjekker er russisk rulett med en kvinnes liv og har ingenting med vitenskapelig metode eller medisin å gjøre.
VANLIGST Å IKKE BLØ
Hvorfor er det da slik at noen blør ved samleie første gang, mens andre ikke blør?
– Det er få studier av blødninger ved første samleie, men de få som finnes, viser alle at godt under halvparten blør. Så det vanligste er å ikke blø første gang du har sex. Årsaker til blødning kan være at du er en av dem med en stram eller trang hymen som må revne litt for å gi plass til en penis, sier Brochmann.
I dag er det bred enighet i fagmiljøer om at det ikke er mulig å diagnostisere jomfrudom.
Er du redd eller nervøs før første samleie, kan sjansen for blødning øke.
– Da kan bekkenbunnen stramme seg og du kan få trang og tørr skjede. Det kan gi smerter og ofte smårifter i skjedens slimhinne, som da kan blø.
Med andre ord: Blod på lakenet etter samleie trenger ikke å ha noe med den såkalte jomfruhinnen å gjøre. Det kan like gjerne skyldes dårlig sex.
– Historisk kan man spekulere i om flere blødde rett og slett fordi det var vanlig med barneekteskap ned i 11årsalderen og gjerne med en eldre og ukjent partner, avslutter Brochmann.
