Når føler du deg mest levende?

Det er sommer. Jeg sykler langs kysten av Gotland. På venstre side har jeg Østersjøen. Fastlands-Sverige ligger bortenfor horisonten et sted, jeg ser bare hav. Vinden er sterk. Lyden av brenninger følger meg, håret blåser alle veier. Etter en drøy mil kommer jeg til Själsö havn. Jeg setter fra meg sykkelen og skifter til badedrakt. Så går jeg ut i vannet. 

Øyeblikket da jeg kaster meg framover og kulda omslutter kroppen er en mental nullstilling. Alt stopper opp. Da finnes ikke annet enn det salte vannet, den lette følelsen i kroppen.   

Kanskje føler jeg mest levende i øyeblikk som det.  

Vi snakker mye om å leve lenge, men langt fra nok om hva det lange livet skal fylles med.

Jeg innser det med et slags vemod. Jeg er ingen helårsbader. Jeg bader så ofte jeg kan om sommeren, men ikke ellers. Samtidig vil jeg jo føle meg mest mulig levende - året rundt. 

Spør du den svenske legen Anders Rosengren, vil han si at vi burde tenke mye mer på hva som får oss til å føle oss levende. Vi snakker mye om å leve lenge, men langt fra nok om hva det lange livet skal fylles med. I en episode av Sommar i P1 snakker han om det. Det er en inspirerende time jeg anbefaler alle å få med seg. 

Stadig møter Rosengren mennesker som utfordrer synet vårt på helse. Mennesker med sykdom som lever rike liv. Men også mennesker med perfekte blodverdier som føler seg tomme, som sjelden kjenner at de virkelig lever. 

Det gjorde inntrykk å høre det mens jeg selv var på vei ut av feriemodus. Jeg tenkte: Men jävlar! Her skal det da leves!  

Men hvordan? 

Rosengren hjelper oss litt på veien. 

En avgjørende ting han mener vi bør prioritere, er de mentale pausene. Ofte er oppmerksomheten tynt spredt utover. Det er e-poster, excelark, slektninger vi bekymrer oss for og melka vi må huske å kjøpe på vei hjem. Vi legger ikke merke til landskapet utenfor t-banevinduet fordi vi tenker på neste oppgave vi må løse. Sommerens lykkelige stunder virker langt unna. Da gjelder det å skape rom for refleksjon. Lage pauser hvor vi ikke tar til oss ny informasjon, men heller får tenkt og bearbeidet det vi alt har opplevd, enten alene eller sammen med noen. 

Dette er muligens rart av en forlagssjef å si, men kanskje vi ikke skal lese en bok til, men heller snakke med en venn om en bok vi alt har lest? 

En annen ting å huske, i dette merkelige øyeblikket i tiden der alt skal måles og loggføres og forbedres: Vi er mennesker, ikke optimaliseringsprosjekter. Vi forandrer oss hele livet. Vi blir aldri ferdige. Heller enn å la det frustrere oss, kan vi tenke at vi er nok akkurat som vi er, akkurat nå.  

Det tredje tipset: Lev så mye som mulig med kroppen. Gå en tur. Kjenn vinden i håret. Lag noe med hendene. Gi noen en klem. Spis en is langsomt. Eller gjør som jeg gjorde i sommer: Kast deg ut i havet.   

Kanskje dette er høsten selv jeg blir helårsbader? 

Vil du få nye saker rett i innboksen?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt så gir vi beskjed når vi har nye saker til deg!