Nettforgiftning

SMS-ene tikker inn på Marians telefon. Mailboksen fylles også. Frykt og forviklinger, anklager mot myndigheter og medier, sinte ord stablet etter hverandre i en vill blanding. For Marian er det fantasi, men for hun som sender dem, er det ramme alvor.

Kvinnen, som i denne historien har fått navnet Marian, er i 30-årene, og jobber som lærer. Det er moren hennes som sender meldingene. Marian vil ikke stå fram med sitt virkelige navn når hun forteller om hvordan morens meldinger og forskrudde verdenssyn har forkludret forholdet mellom dem.

Marian er også en av kildene i en ny bok av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Det siste året har Aduvill snakket mye med personer som har opplevd det samme: En av deres nærmeste har gått seg vill på nettet og endt opp langt nede i et kaninhull der verden er styrt av reptiler, eller der Hillary Clinton er en vampyr, og koronavaksinen inne­ holder en chip som kontrollerer oss. Donald Trump er gjerne en helt, mens fienden er tradisjonelle instit­usjoner og medier; fra Arbeiderpartiet til Dagens Næringsliv, bygdas barneskole eller Folkehelse­insti­tuttet.

Nettforgiftning, kaller Aduvill det.

Inn i grunnvannet

Det første symptomet på denne typen forgiftning er ofte et språk som endrer seg. Moren din, kjæresten, kompisen eller barnet ditt snakker ikke lenger sånn som hen pleide. Nye begreper og forkortelser flettes inn, ord som gir lite mening for de som ikke har de samme referansene.

Etter hvert skjer det endringer også i synet på verden og andre mennesker. Det er ikke lenger like enkelt å snakke sammen, for uansett hvor praten startet vil den som er blitt forgiftet dreie den over på et tankegods knyttet til anklager og spekulasjoner. Ofte med en intensitet det er vanskelig å forholde seg til.

For hver gang du må riste på hodet og si «dette orker jeg ikke høre noe mer om nå…» vokser avstanden mellom dere seg litt større. Til slutt kan personen som pleide å være så nær deg, ha blitt nesten ugjenkjennelig.

Denne prosessen, eller skal vi si: denne formen for tap, snakker vi ikke nok om, mener Aduvill.

– Kombinasjonen av en urolig verden og internettets algoritmer som holder oss påkoblet store deler av døgnet, gjør at nettforgiftning ikke lenger er et marginalt problem. Vi må slutte å latterliggjøre de som tror på slike teorier, og heller se på hva som skjer med samfunnet vårt.

Da yoga-folket ble Trump-tilhengere

Aduvill har bakgrunn som sirkusartist, og har tidligere gitt ut to bøker. Hvile skrev hun etter at hun selv var blitt utbrent, og begynte å utforske viktigheten av avkobling. Samtidig utdannet hun seg til yoga­instruktør, og ble kjent med mennesker som var lidenskapelig opptatt av helse og velvære.

– I begynnelsen slo det meg som et apolitisk miljø, sier hun.

– Det var uvant for meg, som har tilbrakt mye tid i andre miljøer som var opptatt av sosial rettferdighet og solidaritet.

Så kom pandemien. I strømmen av yogaposisjoner og sitater om kjærlighet og selvutvikling på sosiale media, dukket det opp noe nytt: Poster med hatsk mistenkeliggjøring av koronavaksinen, påstander om at Bent Høie var fascistisk, hyllester til Trump, og støtte­erklæringer til ytre høyre.

– Deler av det til da relativt apolitiske yogamiljøet ble politisert over natten, og på en måte som kjentes ubehagelig.

Blant det som satte en støkk i Siw var at personer som var opprørt over koronarestriksjonene brukte ikoner som Anne Frank og Martin Luther King jr. som symboler, og sidestilte sin «frihetskamp» med deres.

– Jeg fikk også invitasjoner til politiske markeringer som inkluderte islamfiendtlige, rasistiske og trans­fobiske grupper.

Alt dette fikk henne til å lure på:

Hvordan fikk disse konspirasjonene og verdiene innpass i et miljø som først og fremst blir forbundet med yogaposisjoner og helse?

Radikalisering i pastell

Spol tilbake til 2017. Ni måneder inn i Donald Trumps første presidentperiode dukket en ny figur opp på internettforumet 4chan, den mystiske QAnon. Han presenterte seg som en varsler, og fortalte ville historier om en stor trussel mot nasjonen USA, en «dyp stat» som truet den tapre presidenten. Og mer spesifikt: om et satanistisk, pedofilt nettverk av demokrater og andre mektige personer med et liberalt politisk ståsted.

Blant de navngitte «skurkene» som ifølge konspirasjonsteorien drakk barns blod for å oppnå ungdommelig utseende og forlenge sin egen levetid, var Barack Obama, Oprah Winfrey, Bush-familien og ikke minst: demokratenes tidligere presidentkandidat Hillary Clinton.

At konspirasjonsteorien ga gjenklang i amerikanske høyreradikale miljøer var kanskje ikke så overraskende, men også Qs historier nådde langt utover «det vanlige» publikummet, og langt ut over USAs grenser. I Norge nådde de fram til helse- og velværemiljøer, som det Siw hadde kommet inn i. Opprop som «Save Our Children» skildret groteske overgrep og grep fatt i det emosjonelle, og fikk folk som ellers ikke var politisk engasjerte til å koble seg på – for tross alt: «Noen må tenke på barna».

Gjennom livsstils- og velværebloggere med myk og feminin estetikk ble Qs teorier spredt til nye følgere. Fenomenet fikk tilnavnet pastell-QAnon. Effekten merkes fortsatt, nesten åtte år senere, også i norske familier.

Jeg har ikke trengt å lete etter noen for å intervjue til boka. Alle kjenner noen som har blitt nettforgiftet.

Evig trassalder

Marian forteller at moren vokste opp i et strengt religiøst og pietistisk miljø. Hun tok aldri utdanning, og har jobbet i helsesektoren. Fram mot det amerikanske presidentvalget i 2016 heiet hun på Trump, og overøste Marian med meldinger om hans fortreffelighet. Men det var først under pandemien at synspunktene hennes ble så tilspisset at det begynte å minne om radikalisering.

Da verden åpnet opp igjen, håpet Marian at moren skulle gjøre det samme. Men sånn gikk det ikke. De iltre meldingene har fortsatt å komme, både når familien samles til søndagsmiddager og over meldinger som tikker inn til telefonen.

– Skolen, media, helsevesenet, alt er det noe galt med. Hun snakker mye om løgnene til MSM (mainstream media). Men hvorfor skulle alle aviser, fra Klassekampen til Dagens Næringsliv, samarbeide om å lure oss? Hvorfor er det liksom bare document.no som har rett?

Det er som om moren har gått inn i en evig trassalder, sier Marian.

– Hun sier at om hun kunne gjort det skulle hun tatt oss ut av skolen, vi er hjernevasket av Ap og universitet.

I en melding til Marian skrev moren at også datteren burde engasjere seg politisk. At politikere og akademikere har lite lært og mangler sunn fornuft.

– Hun elsker Trump og Putin, hun liker sterke menn. Jeg tror mye av grunnen er at hun kjenner seg underlegen. I stedet for å ta opp fag og studere, har hun gått inn i en offerrolle.

Vanlig å like sterke menn

Sterke menn, ja. Det har skjedd noe med dem i det siste. Eller snarere, det har skjedd noe med følgerne deres.

Det forteller Didrik Søderlind, som er rådgiver i Human-Etisk Forbund. Han har bakgrunn som journalist og forfatter, og har i over 25 år fulgt med på spredningen av konspirasjonsteorier i ulike kanaler. Ikke sjelden har han havnet i opphetede diskusjoner, både med de som sprer ville historier og de som følger dem.

– På 80-tallet, da jeg vokste opp, hadde høyre- og venstresiden hver sine sterke menn som forbilder og favoritter. I dag blir skikkelser som Putin omfavnet av begge ytterkanter.

Men den største endringen som har skjedd siden han begynte å følge med på konspirasjonsteorier, er internett.

– Fram til at nettet ble allemannseie hadde konspirasjonsteorier lite fotfeste i Norge. Nå spres de via ulike kanaler på internett, som YouTube, alternative nyhetssteder som document.no og i Facebook-grupper. Det har dessverre blitt mer vanlig, og de som tror på dem er blitt mer høylytte og kjenner seg mer stuevarme.

Det er ikke mulig å snakke om konspirasjonsteorier uten å også si noe om antisemittisme, mener Søderlind. Antisemittismen er på mange måter selve urkonspirasjonsteorien: Forestillingen om at mektige jøder som vil menneskeheten vondt ønsker å styre verd­en, og derfor må bekjempes.

Denne forestillingen har dype røtter i vår kultur, men ble for alvor formulert i boken som kalles Sions vises protokoller. Protokollene ble utgitt i 1903 i Russland og hevdet å avsløre en jødisk plan for verdensherredømme. Protokollene ble gjengitt og om­talt i en lang rekke andre land de neste årene, i Norge skjedde det første gang i avisen Nationen, i februar 1920.

Allerede året etter ble dokumentet avslørt som falskt og konspirasjonsteorien motbevist. Men idéene fra de falske protokollene lever fortsatt, og utgjør fundamentet for dagens antisemittisme.

– Jødehatet har en renessanse for tiden, sier Søder­lind.

– Det er skremmende.

Konspirasjoner, makt, penger og politikk

«Kan du fortelle om den villeste konspirasjonsteorien du kjenner til?»

Dette spørsmålet har Søderlind har fått flere ganger av journalister. Og det er nok å ta av. Den tidligere britiske sportsjournalisten David Ickes teorier om at verden styres av øgler og reptiler fra verdensrommet forkledd som mennesker – blant dem dronning Elizabeth den andre – kan for eksempel være god trening for lattermusklene.

Nå er tiden for å se på konspirasjoner som underholdning over, mener Søderlind.

– Jeg skulle ønske at de som lo av dette fikk rett. Men koblingen mellom konspirasjonsteorier, makt, penger og politikk bør tas på alvor.

For de siste årene har konspirasjonsteoriene på nett blitt stadig mer giftige. Det er færre historier om chemtrails og at månen er et hologram laget av NASA, og mer ekstremt politisk innhold. Følgere som tidligere «bare» trodde på øgler og ufoer har nå blitt pro-Trump, anti-homofili, anti-jøder, anti-feminister, anti-transpersoner, anti-muslimer.

Og det hender at konspirasjonsteorier ligger og ulmer bak store, alvorlige hendelser. Som attentatet på Utøya. Terroristen trodde på Eurabia-teorien, som går ut på at europeiske eliter samarbeider med arabiske land for å øke muslimsk innvandring til Europa.

I dag sprer den amerikanske konspirasjons­teoretikeren og programlederen Alex Jones fortsatt sine teorier, til tross for rettslige konsekvenser. Jones hevder at skoleskytinger i USA, som Sandy Hook-massakren, er iscenesatte hendelser. Han påstår at dette er noe Demokratene finner på for å få strengere regulering av våpen. Samtidig tjener Jones store summer på å selge kosttilskudd gjennom sitt nettsted Infowars.

Selv om ikke alle som faller for en konspirasjonsteori på nett ender opp med å gå til angrep på samfunnet rundt seg, kan forgiftningen skape store skader på personlig plan.

For hvis den du elsker blir radikalisert – hvor lett er det da å elske?

Intenst forelsket

I 2016 møttes to mennesker og falt pladask for hverandre. Mannen har fått navnet Sigurd i denne teksten, han er i dag i 50-åra og bor i en mindre by på Østlandet. Kvinnen har fått navnet Isabel.

I Aduvills bok forteller Sigurd historien om det han trodde skulle bli hans livs kjærlighet.

– Isabel sjarmerte meg i senk, sier han.

– Hun var litt sånn alt eller ingenting. Det er jo fint når en er stormforelsket, men jeg ble også litt overveldet.

Isabels hjemland ligger sør i Europa, og kort tid etter at de to hadde møttes, flyttet Sigurd til byen hvor hun bodde, for å bygge en fremtid med henne. På den tiden var Isabel bekymret for Donald Trump som nyvalgt president, og fulgte nyhetsdekningen av amerikansk politikk tett. Den bekymringen delte Sigurd, så han stusset ikke så mye over engasjementet hennes. Men etter hvert vokste det seg inn på nye områder.

– Hun sa at det ikke var så rart at folk ikke liker jøder. De har en finger med i det meste når det gjelder makt og penger.

To år ut i forholdet deres kom pandemien.

– Hun ble livredd, forlangte at vi skulle isolere oss totalt, og fulgte nyhetene døgnet rundt. Men på et tidspunkt begynte hun å bli mer redd for vaksinen enn pandemien. Isabel hadde hørt om en genetisk komponent i vaksinen som forandret cellestrukturen i kroppen, slik at du ble mer utsatt for sykdommer som hjerteinfarkt og kreft. Stadig brukte hun mer tid på internett for å få fram det hun beskrev som avslørende informasjon. Så begynte fordommer og fremmedfiendtlighet å bygge seg opp.

– Samtidig som hun ble mer og mer anti-vaksine, ble hun også mer anti-LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Hun kom med teorier som at LHBT søkte å normalisere pedofilie, at Black Lives Matter var sponset av Kina for å underminere vestlige verdier.

Fra jødehat til pro-israel

Etter Hamas-angrepet oktober 2023 gjorde Isabel en helomvending i synet på jøder. Det var ikke lenger de som var det store problemet, forteller Sigurd, nå var det muslimenes invasjon av Europa hun fryktet. Konspirasjonsteoriene kastet lange skygger inn i hverdagen og parforholdet.

– Jeg oppfattet henne som et rasjonalt menneske da jeg møtte henne, selv om hun var spirituell, hadde noen krystaller, drev med yoga. Men det var jo harmløst. Etter hvert ble det for mye fremmedhat til at jeg kunne svelge det.

I mai i fjor var det ikke lenger noen kjærlighet å kjempe for, og Sigurd flyttet hjem til Norge.

De definerer seg fortsatt som venner, men har bare overflatisk kontakt.

– Intens på godt og vondt, det er en god karakteristikk av henne. Jeg var glad i henne, så det var trist at det ble slutt. Samtidig så var det en lettelse å slippe å forholde seg til alt dette.

Sigurd tror folks behov for enkle løsninger i uro­lige tider er en forklaring på hvorfor så mange blir nettforgiftet. Selv er han ikke troende, men tror at den rollen kirken hadde før var samlende for samfunnet. Nå er vi overlatt til oss selv, og til å finne vår egen sannhet.

Konspirasjonsteori eller konspirasjonsanklage?

Høsten 2024. En ny firebokstavrekke setter agenda i USA. Det er MAHA-bevegelsen (Make America Healthy Again), med sin kritikk av matvareindustrien, vaksiner og mye mer. Sentral her er den nyvalgte helse­minister Robert Kennedy jr. Han er kjent for å forfekte konspirasjonsteorier, som troen på at vaksiner forårsaker autisme.

Flere i det norske yogamiljøet Siw kjenner til har sansen for MAHA. Hun kan delvis forstå det. For det kan være gode grunner til å kritisere det amerikanske helsesystemet, og det er ikke så vanskelig å finne svakheter ved matvareindustrien.

– Men ideen bak konspirasjonsteorier er ikke sunn samfunnskritikk, men fanatisme og fiendebilder. De brukes for å få politisk og økonomisk makt. Jo mer redde og urolige vi er, jo mer leter vi etter enkle løsninger og forklaringer på det som skjer. De komplekse løsningene kommuniserer ikke like godt, poengterer hun.

Uro er også et stikkord for journalist og forfatter Øyvind Strømmen, om i 2022 ga ut boka Giftpillen –konspirasjonsteorier og deres ødeleggende kraft.

– Følelsen av mangel på kontroll, raske endringer i samfunnet, pandemi, krig og konflikt, politikere som jukser med reiseregning, og også strømpriser som går i taket. Alt dette er trekk i samfunnet som kan fremme konspirasjonsteorier, sier Strømmen.

Strømmen har brukt flere år på å kartlegge høyre­ ekstreme miljøer og konspirasjons­ teorier, særlig på internett. Men i det siste har ordet konspi­rasjonsteori satt seg på tverke for ham.

– Hvorfor kaller vi dem teorier? Det er også en del av problemet, og gir de ville historiene mer kred enn de fortjener. Det er mer riktig å snakke om konspirasjonsanklager.

Påstander om at Hillary Clinton drikker babyblod eller at koronavaksinen er et ledd i en skummel plan for å skade menneskeheten, er nettopp det, anklager. Ikke teorier, mener Strømmen. Og det samme gjelder på­ standen om at norske politikere er involvert i store komplott for å skifte ut den norske befolkningen.

Skal en lete etter en motgift til nettforgiftingen så handler det om å bygge samfunn der det ikke er for lang avstand til makta, avslutter han.

– Et samfunn der folk opplever å bli sett og hørt, og ha kontroll over eget liv.

Beredskap mot nettforgiftning

Men internettet er grenseløst. Aduvill håper nettet og sosiale medier snart blir underlagt en form for regulering. Både moren til Marian og ekskona til Sigurd har for eksempel tilbrakt mye tid på YouTube.

Siden 2016 har YouTube vært bygget på et system som skreddersyr forslag til deg basert på det du allerede har sett. Du blir «matet» med mer av det samme, aldri utfordret. Da går forgiftningsprosessen enda raskere.

– Vi kan sitte ved samme frokostbord, vi kan ligge i samme seng. Vi er fysisk nære, men sklir fra hverandre fordi den andre part blir matet med andre algoritmer.

I løpet av våren ferdigstiller hun og Søderlind boka med historiene om Marian, Sigurd og andre pårørende til ofre for nettforgiftning. Et av kapitlene skal gi råd til beredskapen Aduvill mener trengs. Hva gjør du hvis en du er glad i, blir rammet?

Aduvill sier at det handler om å stille åpne spørsmål, og ikke forsøke å overbevise den andre om hvor feil den tar. Hvis det blir for vanskelig å tilbringe tid sammen, ta en pause, gi deg selv litt avstand. Men prøv, hvis mulig, å ikke lukke døra helt. Dersom den du er glad i slutter å tro på konspirasjonene eller forlater miljøene knyttet til dem, er det viktig å ha gode relasjoner å komme tilbake til.