Tåler vennskapet en verdikamp?

Se for deg følgende. Du har en venn som du har kjent siden ungdomsskolen. Dere har feiret og fortvilt sammen, støttet hverandre gjennom livets største prøvelser. Du var forlover, hun ble fadder, alt tydet på at vennskapet skulle vare livet ut.

Men så. Et innlegg på Facebook. Hva er det hun driver med? Dette kan du ikke forholde deg til. Kan dere fortsatt være venner etter dette?

I min Facebook-feed de siste ukene har bekjente skrevet at de som liker Trump vennligst kan slette seg selv fra vennelista til vedkommende, og de som ikke er pro-Palestina kan brenne i helvete. Klimaet på sosiale medier har aldri vært mer aggressivt, polarisert og ekstremistisk.

Det er som om verdenssamfunnets dårlige stemning siver inn i våre personlige relasjoner.

Er vi i ferd med å starte mikrokriger basert på makrokriger?

Og: Hvordan kan vi, på en god måte, stå i uenigheter med en venn?

Ingun Steen Andersen er filosofisk praktiker. Det vil si: Hun er en profesjonell samtalepartner som bruker filosofiske metoder for å hjelpe enkeltpersoner eller grupper til å reflektere over livets små og store spørsmål. Når jeg går inn på kontoret hennes hos Human-Etisk Forbund, sitter hun foran PC-skjermen sin og jobber konsentrert – jeg spør om hun sitter og kaster folk ut av vennelistene sine på sosiale medier.

– Haha, ikke akkurat. Jeg har en grunnleggende innstilling om at det er greit å være uenig. Å lytte til de som er uenige med oss, og å anerkjenne noen som mener noe helt annet, er verdifullt. For en selv - og for samfunnet.

Men så. Et innlegg på Facebook. Hva er det hun driver med? Dette kan du ikke forholde deg til. Kan dere fortsatt være venner etter dette?

Hele demokratiet vårt er tufta på mangfold og meningsutveksling, sier hun.

– Vi vil ha et enormt demokratisk problem hvis det ikke skal være rom for ulike meninger.

Det kan dessverre hende at vi allerede har et demokratisk problem. I rapporten Ung2025 oppgir fire av ti unge i aldersgruppa 15 til 25 år at de ikke sier hva de mener, fordi de opplever at samfunnet er for politisk korrekt*. De forteller at også det er begrenset hva slags meninger som er tillatt å ha i dagens norske samfunn.

Dette er alvorlig, mener Andersen. Både for de unge, for samfunnet og for hvordan vi forstår den virkeligheten vi er en del av.

– Vi bør undersøke verden med flere blikk. Hvis vi skal bli klokere på en sak må vi kunne se den fra flere ståsteder. Og hvis folk ikke tør å si hva de mener, mister vi verdifulle perspektiv, kunnskap og innsikt.

VÆR RAUS – TA DE VANSKELIGE SAMTALENE

Skuespilleren Maggie Smith sa «Speak your mind even if your voice shakes». Dette kan være et godt sitat å ty til i tiden vi lever i, for den som skal si noe annet enn sin egen flokk, må være modig.

– Vi bør undersøke verden med flere blikk.

Da jeg selv var liten, trodde jeg det var store og sterke mennesker som hadde best muligheter til å være modige. Nå har oppfatningen min justert seg. Mot er ikke fravær av frykt, men evnen til å handle på tross av frykten.

Så hvordan kan vi være litt modigere, og klokere, i ytringsklimaet vi lever med nå?

Andersen har råd:

– Jeg tar meg ofte i å innse at det jeg trodde jeg forsto, forsto jeg egentlig ikke. Og det er berikende, sier Andersen.

SE VERDEN!

Det vi selv mener er basert på den kunnskapen vi har. Vi ser verden fra vårt eget utkikkspunkt. Men bør vi kanskje utvide horisonten vår litt? Kan noen ha annen verdifull kunnskap enn oss selv?

– Når vi lytter og anerkjenner hverandre så raser kløftene mellom oss sammen. Derfor har jeg stor tro på dialogens kraft, sier Andersen.

– Jeg tar meg ofte i å innse at det jeg trodde jeg forsto, forsto jeg egentlig ikke. Og det er berikende.

Hun beskriver det vakkert, som at murene våre slår sprekker når vi får ny innsikt og et annet perspektiv.

Litt som Leonard Cohens tekst «there`s a crack in everything, that`s how the light gets in».

Verden er kompleks og full av nyanser.

PST ADVARER MOT INTERN SPLITTELSE

Men vi skal også være kritiske. For en hel del propaganda og desinformasjon kan sive inn gjennom disse sprekkene våre, og gi oss et verdensbilde som er skadelig for oss, våre venner og for samfunnet vi lever i sammen.

I PST sin rapport for trusselvurderingen for Norge, 2025, står det at fremmede makter bevisst bruker propaganda-kampanjer for å splitte oss internt.

«Vi forventer at autoritære stater vil gjennomføre påvirkningsoperasjoner i Norge i 2025. I en tid med økt geopolitisk konflikt har fordekte påvirkningsoperasjoner og desinformasjon blitt sentrale virkemidler som fremmede stater benytter i forsøk på å endre beslutninger og holdninger til sin fordel. Hensikten er å bevare sikkerheten til eget regime gjennom å svekke det vestlige verdi- og sikkerhetsfellesskapet og styrke landets globale posisjon.»

Landene som hovedsakelig står bak er Russland, Kina og Iran. Man kan se på det litt som en trojansk hest, rettet mot oss hverdagsmennesker. Desinformasjon og propaganda sniker seg inn gjennom ulike kanaler vi bruker ofte, derfra til hoder, hjerter og sinn - for så å splitte og ødelegge samfunnet innenfra.

Dette er en reell trussel som PST ser på som svært alvorlig.

VENNSKAP GÅR TAPT

Sosiale medier er selveste boltreplassen for den trojanske hesten. Et sted hvor feriebilder postes, sivilstatus oppdateres - hvor desinformasjon deles til alle kanter som sannheter, og vennskap enkelt skrotes med et lite tastetrykk, «fjern venn».

Og da kommer vi tilbake til Facebook-statusen som la et vennskap i grus.

Året var 2020 og koronaen hadde slått inn for fullt. Så kom endelig vaksinene, noe hele vennegjengen til Nina var glad for (2). Trodde de.

– Jeg fikk jo sjokk da jeg så at Lene skrev konspirasjonsteorier om koronavaksiner på Facebook, sier Nina.

– Hun var alltid litt alternativ, og det har aldri skadet noen, men dette kunne jo folk ta skade av. Folk kunne dø av det. Så nå følte jeg at jeg måtte si fra.

– Desinformasjon og propaganda sniker seg inn gjennom ulike kanaler vi bruker ofte, derfra til hoder, hjerter og sinn - for så å splitte og ødelegge samfunnet innenfra.

Nina skrev på tråden under innlegget at dette var hun ikke enig i, og at det var veldig viktig at vi alle tok korona-vaksinen.

Den kommentaren kostet henne vennskapet. Et vennskap som hadde vart i 30 år.

– Og ikke bare meg, hun kuttet ut hele gjengen etter dette. En gjeng som hadde holdt sammen siden ungdomsskolen.

Nina savner i dag venninnen sin. Hun beskriver henne som den morsomme i gjengen.

– Det er utrolig trist at vi ikke skal kunne være uenige og samtidig bevare vennskapet. Jeg skulle ønske vi kunne ha pratet ordentlig sammen, men hun har kuttet meg helt ut.

Nina føler at hun har mistet vennen sin til en meningssfære der det ikke er lov å ha andre meninger. Hun sammenligner det litt som en sekt. Og hun er ikke alene om å føle dette.

– Hun kuttet ut hele gjengen etter dette. En gjeng som hadde holdt sammen siden ungdomsskolen.

Ida forteller om en venninne som hun føler hun har mistet inn i en ekstremistisk meningsfære (3). Siden 7. oktober 2023 har venninnen Trine postet urovekkende innlegg på sosiale medier.

Gjennom et langt vennskap har Ida opplevd at hun og Trine har delt grunnleggende verdier.

– I en normal verden ville vi vært enige om at terrorangrepet mot Israel var grusomt, på samme måte som vi syns det som skjer i Gaza er grusomt.

Men nå poster Trine innlegg på sosiale medier som Ida opplever som støtte til terrorangrepet.

– Verden er ikke normal lenger.

Det som skjer, gjør Ida først og fremst trist.

– Jeg lurer jo på hvem dette mennesket egentlig er? For jeg kjenner ikke igjen den venninnen jeg en gang hadde.

Ida opplever tonen i innleggene venninnen skriver og deler som så aggressiv at hun ikke lenger tør å si hva hun selv mener.

– Jeg kommer ikke til å fjerne henne som venn, men jeg har faktisk begynt å bli litt redd for henne. Jeg håper hun har gode folk rundt seg som kan hjelpe henne.

Det var et sjokk for Arne (4) da hans gode kollega, en respektert akademiker, la ut et innlegg på Facebook om at Zelenskyj og ukrainerne var nazister og at han støtter Putin4.

– Hvor går vi videre fra et sånt utsagn? Kan vi ha en dialog her?

Hvorfor skaper saker som koronavaksine, krigen i Ukraina og Israel/Gaza så mye hat og splittelse mellom venner her hjemme?

Og skader det egentlig et samfunn hvis et eller to vennskap går i grus?

Svaret på det siste er: Ja. Splittelse kan skade oss.

For det er der det starter. Ødelagte vennskap. Polariserte bekjentskapskretser, bygder og byer.

Et ødelagt og splittet samfunn.

– Jeg lurer jo på hvem dette mennesket egentlig er? For jeg kjenner ikke igjen den venninnen jeg en gang hadde.

OPPFORDRING TIL EKSTREMISTISKE HANDLINGER

«Vi ser større spredning av ekstremistisk innhold på populære, kommersielle plattformer enn tidligere,» står det i PSTs rapport:

«Al-Qaida og IS har det siste året økt sin propagandaproduksjon betydelig, og vektlegger at krigshandlingene i Gaza må hevnes. Begge terrorgruppene oppfordrer til angrep på israelske, jødiske og amerikanske mål, men også andre vestlige mål som våpenprodusenter og kirker har vært nevnt i den sammenheng.»

Seniorrådgiver Martin Bernsen er talsperson for PST og har god innsikt i hva vi bør være årvåkne for.

– Spredningen av denne typen innhold på populære kommersielle plattformer, som Instagram og særlig TikTok, øker faren for at unge i Norge rekrutteres til islamistisk ekstremisme. Propagandaen er lett tilgjengelig og laget i et format som appellerer til mange unge. Vi forventer derfor økt radikalisering på nett, fortrinnsvis blant unge. Et godt råd til foreldre her er å være årvåkne med hva unger ser på sosiale medier, sier Bernsen.

Skader det egentlig et samfunn hvis et eller to vennskap går i grus? Svaret på det siste er: Ja. Splittelse kan skade oss.

Men han understreker at det er et vanskelig terreng å operere i, og også voksne kan lett gå på limpinnen.

– Ser du noe på sosiale medier som gjør deg rasende – sjekk det hos flere seriøse nyhetskilder. Spør deg selv: – Er det sant? Hvem er avsenderen? Hvem tjener på at jeg blir sint over dette?

PÅVIRKNING AV VALGET

I PST-rapporten står det videre:

«Både ekstremister og statlige aktører ønsker å påvirke våre meninger og skape utrygghet. Trusselaktørene forsøker å manipulere meningsdannelsen, enten for å øke oppslutningen om egne synspunkter eller for å svekke tilliten i samfunnet. Slik aktivitet bidrar til polarisering.

Vi forventer også hets og trusler mot myndighetspersoner når kontroversielle saker får mye medieoppmerksomhet, særlig i forbindelse med stortings- og sametingsvalget til høsten».

Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver og forsker hos Forsvarets Forskningsinstitutt, leder prosjektet «Kartlegging av utenlandsk påvirkning i forbindelse med norske valg, perioden 2023-2025». Han er kanskje den i Norge som har best innsikt i hvordan fiendtlige stater systematisk jobber for å svekke det norske samfunnet.

– Det er spesielt Russland som er veldig aktiv her, men også Kina og Iran. Og de er smarte - de utnytter de fordelene et demokrati gir, som i denne sammenhengen blir vår sårbarhet.

– Russland har bygd opp et enormt globalt nettverk som produserer et stort volum innhold til sosiale medier og falske nettaviser. De påvirker algoritmene så noen historier får mer plass enn andre, de betaler influensere i andre land for å fronte budskapet deres - ofte bruker de dekkhistorier for å få influenserne med på det - og de betaler folk for å stille opp på demonstrasjoner for å skape uro og diskreditere den som står på scenen.

På denne måten spres russisk propaganda i hele verden, forteller Sivertsen. Det når også fram til norske nettsider og kanaler.

– Kort fortalt gjør den enorme produksjonen av innhold at de største chatbotene i verden tar det de skriver som sannhet, sier Sivertsen.

Og det overordnede målet til de russiske påvirkerne?

– Det er å svekke støtten til Ukraina og skape splid i vestlige land.

Til høsten er det stortingsvalg i Norge. Fram mot det bør vi være litt ekstra årvåkne, mener Sivertsen. For denne våren er det lagt fram overveldende bevis for at Russland var involvert i påvirkning både av valget i Romania og i Tyskland, påpeker han, og det er ikke de eneste valgene som har blitt påvirket.

Sivertsen forteller at EUs utenrikstjeneste (EEAS) fant forsøk på utenlandsk påvirkning i 90 valg i fjor. Det inkluderer minst 6 av 10 i Europa, inkludert Tyskland, Romania, Frankrike og EUs parlamentsvalg. Og det er ikke utenkelig at det norske samfunnet kan være et mål for aktører som har noe de vil oppnå.

– Russiske aktører vil i så fall mest sannsynlig prøve å øke konfliktnivået blant nordmenn - med fokus på saker som skaper heftig debatt og steile fronter. Så vil de nok prøve å svekke tilliten til selve valget, og til politikerne som stiller, noe som kan føre til at folk ikke stemmer.

Men hva med selve propagandaen – hvordan kan vi gjenkjenne gjenkjenne den?

– Når alt dette er sagt så skal det likevel sies at avanserte kampanjer er veldig vanskelige å avsløre, men at det kontinuerlig skjer, og at det vil øke i tiden fremover - det vet vi. Fiendtlige aktører ønsker å så splid i Vesten. Det bør vi alle være klar over, sier Bernsen.

Sivertsen sier seg enig.

– Demokrati er avhengig av en befolkning som deltar i en åpen og kritisk samtale, men det ytringsrommet vi har er veldig enkelt å invadere, avslutter han.

TIL ETTERTANKE

Med dette i bakhodet - at vår meningsdannelse er et mål for fiendtlige aktører, og at det også er et mål for fiendtlige aktører å splitte oss og å stilne kritiske stemmer. Spør deg selv - bidrar du til det når du blir sint på noen som mener noe annet enn deg selv?

For hvem er det egentlig som ønsker at vennene dine skal brenne i helvete? Eller at du skal avslutte vennskapet med dem?

Er det deg, eller har du blitt påvirka av noen som faktisk ønsker det?

Hvem er det egentlig som ønsker at vennene dine skal brenne i helvete? Eller at du skal avslutte vennskapet med dem?

KILDER:

NRK Trøndelag, 18.02.2025. Unge let vere å seie meininga si fordi dei opplever at samfunnet er for politisk korrekt.

PST, Nasjonal trusselvurdering 2025

FFI, «Valgpåvirkning – bør vi være bekymret?», podkast 2025

Noter:

(1) UNG2025 er en omfattende målgrupperapport som gir innsikt i norske ungdommers (15–25 år) verdier, holdninger, medievaner og samfunnstrender. Rapporten er utarbeidet og publisert av analysebyrået Opinion.

(2) «Nina» og «Lene» er anonymiserte.

(3) «Ida» og «Trine» er anonymiserte.

(4) «Arne» er anonymisert.