Uroens ansikt

"Tre døtre har risset linjer rundt øynene mine. Våkenetter, ventenetter, vinternetter. Jeg er disse strekene, søkkene og hakkene. Livet døtrene lever, tegner mønster på kartet jeg navigerer etter.»

Avsnittet er hentet fra en tekst jeg skrev om vår tids fiksering på skjønnhet og ungdommelighet for Aftenposten i fjor. Teksten ble delt i en av venninnechattegruppene mine. «Livet setter spor, det må vi tåle,» skrev damekoret, alle er i alderen pluss-minus 50. Men i ettertid har flere spurt meg: Må vi godta forfallet? Når det finnes en «kur».

Voldsom økning blant unge

Rett over nyttår ble det publisert en forskningsstudie i Tidsskrift for den norske legeforening, som har kartlagt norske kvinners bruk av kosmetisk kirurgi. 3071 kvinner i alderen 18 til 60 år har deltatt i studien, som viser en betydelig økning de siste 20 årene. I 2003 hadde åtte prosent av norske kvinner fått utført et inngrep for å endre på sitt eget utseende, i 2022 hadde 17 prosent gjort det samme. I tillegg oppga 52 prosent at det var sannsynlig at de ville bruke kosmetisk kirurgi. Et av hovedfunnene i denne tverrstudien viste at sosial aksept spilte en stor rolle for kvinnene som hadde utført, eller ønsket å få utført, denne typen inngrep.

En annen studie om bruk av kosmetisk kirurgi i Norge, som ble publisert i Scandinavian Journal of Pain, viser at antallet som oppgir å ha lagt seg under kniven for å endre utseendet sitt, doblet seg de siste 16 årene.

– Vi antar at sosiale medier er en av årsakene til økningen. Endringene i normer og hvor glansbildeaktig skjønnhetsindustrien blir fremstilt, gjør noe med oss og hvordan vi ser ut.

Den fremtidige Sophie Elise

Norges største influenser, Sophie Elise, er blitt voksen. I april ble hun mor til Helmer. Rett før jul fylte hun 30 år. Nylig lanserte hun sin egen podcast, og i en av episodene rapporterer hun fra en ferie i LA. Der er hun blant annet for å møte en av «Kardashians' kirurger». Sophie Elise vil nemlig fjerne rumpeimplantatene sine.

– Jeg tror mange, meg selv inkludert, fikser på ting når man er veldig unge, uten å tenke på hvordan endringene vil utvikle seg i takt med at kroppen blir eldre. Nå må jeg bruke tid og energi på å rette opp i dette, sier Sophie Elise Isachsen til H magasin og utdyper:

– Injeksjoner og kirurgi henger sjelden med kroppens naturlige utvikling. Tvert imot kan det gjøre at man med tiden ser eldre ut enn man faktisk er. Det kan fort ende med et ansikt overfylt med fillere som har flyttet på seg, eller implantater som henger.

I podcasten forteller Sophie Elise at hun fikk totalt overtenning da hun 17 år gammel, med «fake leg», begynte å ta fillers. For noen år siden startet hun prosessen med å fjerne injeksjonene. Istedenfor fillers har hun nå fett fra et annet sted på kroppen injisert i leppene.

«Når jeg blir eldre og mister mer fettprosent og volum i ansiktet, vil leppene henge mer naturlig med i den prosessen. Og som jeg er opptatt av nå, tror jeg at jeg vil eldes bra», forklarer hun i podcasten.

– Jeg tror mange, meg selv inkludert, fikser på ting når man er veldig unge, uten å tenke på hvordan endringene vil utvikle seg i takt med at kroppen blir eldre.

– Hva tenker du skal til for å «eldes bra»?

– Det kreves ikke kirurgi eller injeksjoner for å «eldes bra». Det kan være hundre ganger freshere å eldes uten å gjøre noe som helst.

– Hva er ditt råd til unge jenter?

– Less is more. Og tenk på hva du synes er fint for alltid, og ikke bare nå. Med mindre du er komfortabel med å bare leve litt for dagen i dag og ikke tenke fremover og på hvilke konsekvenser og følelser det kan gi senere.

– Hva tenker du om femtiåringer som forsøker å holde aldringen på avstand med kirurgi og injeksjoner?

– Folk får gjøre som de vil. Det er min filosofi til alt. Så lenge man er snill og grei, selvsagt.

– Og det evige spørsmålet: Er ærlighet bra?

– Jeg stemmer for ærlighet. Det tror jeg alltid er bra.

Ærlighet varer lengst?

I den nyeste studien om kvinners forhold til kosmetisk kirurgi, kommer det frem at de som hadde gjennomført eller hadde ønsker om å gjøre inngrep, oftere var på utseendefokuserte sosiale medier.

Den norske influenceren Ida Wulff valgte åpenhet i sommer: «For fire dager siden opererte jeg nesa, og jeg har kommet frem til at det er en sånn ting jeg vil være ærlig om», skrev hun til sine 66 tusen følgere. I et forsøk på å unngå at kommentarfeltet tok fyr, la hun til: «Takk for at dere er snille».

En av kommentarene lød: «Må man egentlig fortelle om dette? Betyr det at man er uærlig om ikke?»

Den danske nettavisen Zetland skrev i høst en artikkel om åpenheten generasjon Z (de som er født mellom 1996 og 2012) utviser når det kommer til skjønnhetsinngrep:

«På TikTok og Instagram fortæller generation Z-influencere åbent om, hvilke indgreb de har fået lavet. Man kan komme helt med ind på operationsstuen, og på TikTok trender «what my face cost»-videoer. «Kosmetiske indgreb er gået fra at være tabu til at være mainstream.»

En influenser som i utgangspunktet ikke hadde tenkt å fortelle sannheten om at nesen skulle under kniven, var Ragnhild Margrethe Andersen Grødahl. Men etter en måned lang pause «grunnet ferie» la hun ut en story på Snapchat der hun fortalte sannheten: «Jeg opererte meg, og angrer».

Funker ikke mot angst

Den ærlige sannheten om Ragnhilds og Idas nese. Trigger den andre, unge og eldre, til å gjøre det samme? Ja, mener professor Silje Endresen Reme:

– Når influensere velger å gjøre slike inngrep, har det en åpenbar smitteeffekt. Det senker terskelen for mange andre til å gjøre det samme, sier professor Reme.

Det stjernene og influenserne kanskje ikke er helt ærlige om, er smertene mange sliter med etter inngrep.

Reme er tilknyttet Ullevåls smerteklinikk og har møtt flere pasienter som sliter med smerter som oppsto etter en kosmetisk operasjon.

Pasienten merker en liten bedring av livskvalitet, litt som gleden ved en liten lønnsøkning. Men gleden justeres fort ned igjen.

– Flere pasienter sier at de ikke ante noe om risikoen ved dette og sitter igjen med et stort smerteproblem. Mitt inntrykk er at klinikkene ikke er flinke nok til å informere pasientene sine om dette.

– Hva med det psykiske aspektet?

– Det er gjort undersøkelser tidligere som viser at tilfredsheten etter et inngrep er kortvarig. Pasienten merker en liten bedring av livskvalitet, litt som ved en liten lønnsøkning. Men gleden justeres fort ned igjen. Når det gjelder psykologiske parametere er det ingen positiv endring, heller en forverring. Det funker ikke å endre utseende for å bli mindre deprimert eller føle mindre angst, sier Reme.

Noen av pasientene burde heller veiledes inn i psykologisk terapi, mener hun.

– Å behandle pasienter som lider av dysmorfofobi* med estetisk medisin eller kirurgi, blir som å gi en narkoman heroin.

Da er den fake

«Jeg er opptatt av å fremstå som ærlig. Jeg er opptatt av ikke å legge skjul på at ja, jeg opererer meg», skrev influenser Isabel Raad på bloggen sin før hun kirurgisk løftet rumpa i 2016: «Jeg vil ikke at de yngre skal få det samme inntrykket som jeg hadde som liten – at mine idoler så slik ut naturlig. For det gjorde de ikke. De la seg under kniven, de også. De snakket bare ikke høyt om det. De latet som om at alt var naturlig. Jeg ønsker ikke å «lure» mine lesere. Plutselig får jeg større rumpe, og da vil andre legge merke til det. Hvordan trener du? Hva gjorde du for å få stor rumpe? For når rumpen min blir større i løpet av de neste månedene, er det ikke på grunn av squats. Heller ikke bulgarske utfall. Da er den fikset på. Da er den fake.»

Ukritiske kritikker

– Den triste historieboka om estetisk behandling er lang som et vondt år. Mange klinikker opererer som apekatter, ved at for mange opptrer som ukritiske utførere av kundenes bestillinger, sier en av Norges mest erfarne injeksjonsspesialister, lege Ove A. Bjerkan ved Amabilis Academy.

– Ser du noen gang pasienter det har gått skikkelig galt med?

– Ja, hver uke. Jeg har sett så mange vakre kvinner som er ødelagt av fillers, sier Bjerkan.

Ofte kommer unge jenter til klinikken og bestiller eksakt mengde injeksjoner på helt spesifikke steder.

– Da er jobben vår å være spesialister og å vurdere om det er riktig å sette det. En 19 år gammel jente vet ikke hva hun trenger eller hva som blir bra, selv om hun har hørt det fra venninner eller lest på nett, sier han og blir avbrutt av en sykepleier som kommer inn på kontoret hans. «Hvor langt ned kan jeg sette injeksjonen?» spør sykepleieren. Det gjelder en sinnarynke. Kvinnen som er kommet for å sette botox, vil ha to små injeksjoner på siden istedenfor én i midten. Det har hun pleid å få ved tidligere behandlinger.

Bjerkan gir råd, sykepleieren takker og går tilbake til kunden.

– Ja, der fikk du fem sekunders innblikk i hverdagen vår. Da er det en kunde som kommer med et helt merkelig krav, og en sykepleier med lite erfaring med akkurat dette.

Den sterkeste giften i naturen

Da Ove A. Bjerkan kom inn i skjønnhetsbransjen for 15 år siden, var folk fortsatt skeptiske til å ta botox.

– Folk sa: Hvordan tør du å ta botox, vet du hvor giften blir av? Hvilke skadevirkninger kan det få når du blir gammel?

– Var ikke det relevante og viktige spørsmål?

– Botulinumtoxin er jo den sterkeste giften som finnes i naturen. så det var kanskje ikke så rart. Men produsenten forsikrer at giften skilles ut av kroppen som normalt.

Aksepten for botox og annen kosmetisk medisin har endret seg drastisk.

Før 2015 var det knapt noen jenter under 25-30 år som tok botox. I dag er nesten halvparten av kundegruppen under 30 år. Og for å gjøre det klart: Botox har ingen forebyggende effekt.

Den største endringen i bransjen har skjedd de siste 10 årene, mener Bjerkan.

– Før 2015 var det knapt noen jenter under 25-30 år som tok botox. I dag er nesten halvparten av kundegruppen under 30 år. Og for å gjøre det klart: Botox har ingen forebyggende effekt.

Injeksjoner er blitt mer folkelig. Både blant yngre og eldre.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Fordi tilbudet er der. Bare ved vårt akademi har vi kurset i underkant av 1500 de siste ti årene. Alt som skal til for å sette injeksjoner, er at du er autorisert helsepersonell.

I Store norske leksikons artikkel om Helsepersonell ramses det opp en rekke yrkestitler som går inn under paragraf 74 i Helsepersonelloven. Ikke bare sykepleiere, men også tannpleiere, helsesekretærer, naprapater, fotterapeuter og apotekteknikere er blant titlene på den lange listen.

– I mange klinikker jobber en behandler som har tatt et kurs på en dag og lært resten av å se på YouTube. Det er Helsedirektoratet som regulerer dette.

– Hva vil du råde myndighetene til å gjøre for å bremse utviklingen?

– Sett 21 års aldergrense for å ta injeksjoner. Og endre reglene slik at de som skal drive en selvstendig klinikk, må ha tre års erfaring.

Han mener Norge er i en særstilling når det gjelder antall klinikker.

– Jeg vil anslå at det er ti ganger så mange klinikker i Oslo som det er i Paris, sier han.

– Mener du det?

– Ja, har du sett slike klinikker når du går i gatene i Paris? I Oslo er de overalt.

Også psykologiprofessor Reme påpeker at antallet klinikker som driver med injeksjoner, har eksplodert.

– Riksrevisjonen har ønsket en større kontroll på denne bransjen, for det finnes ikke tall på hvor mange klinikker som eksisterer. Og klinikkene som utfører injeksjoner og inngrep har ikke rapporteringsplikt til myndighetene på samme måte som det offentlige helsevesenet har, sier Reme.

Den nye kvinnekampen?

Lege Ove A. Bjerkan kaller utseendefikseringen en kvinnes kamp.

– Den starter allerede i 20-årene. Nesten alle som kommer, sier at kjæresten, samboeren eller mannen hadde gått fra henne om han visste at hun fikset på utseendet. Evolusjonsmessig ønsker vi å tiltrekke oss det motsatte kjønn, men her virker det som at kvinnene gjør det motsatte av hva menn ønsker.

– Hva er skjønnhet for deg?

– Et ansikt som ser ut som det har levd. Ingen blir vakre eller penere med injeksjoner. Begynner man med én ting, er det så fort å ønske seg noe annet. Og jo mer du gjør, jo fortere ser du overbehandlet ut. I tillegg er det for mange med lite erfaring ute i klinikkene. De fleste lærer seg dette faget ved å trene på kundene sine.

– Du frister meg ikke akkurat til å gjøre noe med sinnarynka mi?

– Nei, bra! Hadde du visst hvor mye dårlig behandling det er, så hadde du ikke turt å sette dine ben i en klinikk.

Botox i smilenerven

En av de norske influenserne som ikke legger skjul på at hun fikser på utseendet, er Caroline Nitter. I høst var hun med i både «Norges dummeste» og i den tjuende sesongen av «Bloggerne». Denne våren er hun også med i den nyeste sesongen av Farmen Kjendis.

Nitter har fikset puppene to ganger, forteller hun i podcasten «Chit chat med Helle». Tennene er slipt ned og erstattet med fasetter, og i rumpen har hun operert inn implantater – da lot hun også TV-seerne være med inn på operasjonsstuen.

I en episode av «Bloggerne» klager hun på at hun har fått «botox-smil». Hun klarer ikke å smile bredt lenger.

«Se! Dette er mitt max smil. Det er ille!» Hun forklarer at hun har fått botox for langt opp i ansiktet, slik at smilenerven er blitt påvirket.

«Siden jeg er en smilete person, er det litt problematisk».

Det som hjelper, er visst å smile mer.

«Men å smile mer, når jeg ser fette gal ut når jeg smiler?» sier hun oppgitt.

Eldes med verdighet

«For samfunnet fremstår alderdommen som en slags skammelig hemmelighet det er uanstendig å snakke om,» skrev den franske filosofen Simone de Beauvoir i forordet til sin bok Alderdommen. Vi nekter å kjenne oss selv igjen i det gamle mennesket vi kommer til å bli. Men vi har vår fremtidige alderdom i oss. «La oss holde opp med å jukse,» skrev salige Simone for 55 år siden. Hva ville hun sagt i dag?

Jeg ringer en kvinne jeg kjenner som har tatt fillers. Hun har brukt mange tusen kroner på utseendet de siste årene.

– Jeg føler meg ikke gammel, og ønsker ikke å se gammel ut. Jeg vil eldes med verdighet. Når det finnes metoder for å hindre at jeg ser eldre ut, så benytter jeg meg av det. Jeg har råd til det, det går ikke ut over andre og jeg har ikke tenåringsdøtre som jeg må være en god rollemodell for. Da kan det være jeg hadde tenkt annerledes, sier hun.

– Hvorfor tror du det fortsatt er så mye hemmelighold blant modne kvinner?

– For yngre kan det virke som om hele poenget er at det skal synes at de har fikset på utseendet. Voksne kvinner ønsker ikke først og fremst å endre utseendet, vi vil helst ikke at det skal synes at vi har gjort injeksjonereller at vi bruker tusenlapper på å fikse håret. Vi ønsker bare å hindre at aldringen blir for synlig, sier hun.

Da hun har lagt på, sender hun et utklipp fra Dagens Næringsliv.

«Det er altså ikke bare jeg som nekter å bli eldre. Med eller uten juks,» skriver hun.

Artikkelen handler om 50-åringer som fortsetter leken uten å ta hensyn til alderen, de surfer og skater videre i livet. Eller, som kultursosiolog Knut Schreiner sier: «De har hatt som kode å ikke la seg kue av tradisjoner og konformitet, men gå sin egen vei og leve autentiske liv.»

Det mistenksomme blikket

Selv er jeg nettopp fylt 55. Jeg ønsker også å eldes med verdighet. Hvis kameraet er vendt feil vei på mobilen, det vil si mot meg selv, kan jeg få sjokk av mitt eget speilbilde. Jeg ser gammel ut. Selv om jeg forsøker å holde aldringen på avstand ved å trene (sporadisk) og (stort sett) spise sunt. Jeg sminker meg og føner håret, og går helst ikke ut av døren før jeg har fikset meg. Men hvorfor står jeg på bremsen når det kommer til estetisk medisin?

Jeg kunne hatt råd til å glatte ut sinnarynken. Jeg ser at de nasolabiale linjene, den markante linjen som går fra nesen til munnviken, får meg til å se både surere og eldre ut. Ved å legge volum i kinnene ved hjelp av fillers, kan surefjeset fikses. Så hvorfor gjør jeg det ikke?

En kveld er jeg på et arrangement der jeg møter gamle kjente. «Hva har skjedd med fjeset hennes?» tenker jeg mens jeg snakker med en kvinne jeg ikke har sett på flere år. Mellom to merkelige Jack Nicholsonbryn er pannen helt glatt. Hun ser på en måte litt overrasket ut hele tiden.

Blikket mitt er blitt mistenksomt. Da jeg ser «The Perfect Couple» på Netflix, blir jeg helt opphengt i Nicole Kidmans stive fjes. Det er som om leppene blåser litt opp, som en hamster, hvis hun skal uttale ord som starter med B eller P. Og ja, hun ser yngre ut enn sine 57 år, for all del. Men hun har mistet noe vakkert. Det levende ansiktet.

Slik er det ikke med hun jeg kjenner som har tatt fillers. Ansiktet lever, hun ser både glad og sint ut ved behov. Hun er naturlig vakker. Før hun fortalte det, hadde jeg ikke tenkt over at det hadde skjedd endringer.

– Er det da vellykket?

– Ja, mener hun selv. – For meg er det verdt det. For jeg føler meg mer vel, og det gir meg mye livsglede.

Create a new jawline

Researchen til denne artikkelen gjør meg koko i hodet. Jeg har lest og surfet gjennom mengder av artikler om temaet og snakket med kilder. Jeg har ransaket TikTok etter brukere som forteller om hva de har gjort av ulike kosmetiske inngrep. Bak meg sleper et algoritmenettverk som gjør at mine SoMe-kontoer er fylt opp av vakre mennesker med Barbie-hud, bryn i en perfekt bue, fyldige lepper og kritthvite tenner.

Men også videosnutter der sprøyter stikkes under huden mellom øynene og tinningen. Og mengder av filmer som viser en legehånd med plasthanske som tusjer i fjeset på en kvinne med et ansikt som ligner mitt. Prikk, prikk, prikk over leppen der de små linjene kan glattes ut. Tusjstrek fra nesa til munnviken, der det kan løftes. Et rutenett i pannen der botox skal lamme musklene. Legefingrene klyper tak i huden under kjeven på en voksen dame: «We're gonna create a new jawline,» sier doktor Ozan Sozar, eller @drozansozar som Instagram-kontoen hans heter.

Dr. Sozar er en kirurg i Texas. Men han finnes også på skjermen i hånden min. Og hos 77,4 tusen andre følgere.

Når jeg går på badet ser jeg ansiktet mitt, usminket og gusten. Huden under øynene er sunket sammen, ser jeg nå. Jeg har adaptert kirurgens språk og røntgenblikk. Det skarpe vinterlyset som faller inn vinduene, fyller alle linjer og streker. Kjevelinjen, konstaterer jeg, er bulkete av slapp hud.

Jeg sminker meg, tar en selfie, legger på et skjønnhetsfilter på Snapchat. Sammenligner. Ser hvor flatterende det er med hud uten rynker, hakk, søkk og skygger. Men også generisk og plastaktig. Stemmene surrer i hodet, jeg vil jo være en som tar vare på meg selv, som eldes med verdighet, som ikke blir parkert. Jeg vil også kjempe imot forfallet.

Jeg løfter opp huden på kinnbenet, for å visualisere fillers, og ser hvordan de nasolabiale linjene glattes ut. Med pekefingrene trekker jeg huden mellom øynene til siden slik at sinnarynka glattes ut. Som om jeg hadde brukt botox. Og så drar jeg i huden ved tinningen, som ved et såkalt trådløft.

Så spør utenfrastemmen i hodet: Hva er et trådløft?

Jo, det er kirurgiske tråder som stikkes under huden slik at ansiktet kan heises opp.

Fortsatt hører jeg en tynn stemme langt bak i hodet som sier: Det høres sjukt ut.

Dr. Jens kaninhull

Tilbake i sofaen er det som om jeg stuper ned i det som for meg blir det mest fascinerende kaninhullet. Dr. Jennifer Armstrong, med egen klinikk i Newport Beach, California. Hun lover: «Natural results ONLY». Jeg humrer da jeg ser sitatet i bioen på Instagram: «I would rather look old than weird».

Jeg bruker flere timer på Dr. Jens videoer med «Celebrity Reviews». For hvis du noen gang har lurt på hva som har skjedd med ansiktet til Jennifer Aniston, Ronaldo, Renée Zellweger eller Nicole Kidman, så får du en guide av Dr. Jen gjennom kjendisenes to ansikter: Før og etter. Bit for bit analyserer hun hva som har skjedd med pannen, brynene, øyelokkene, huden under øynene, nesa, kinnene, leppene, haken og kjeven.

Ciceros paradoks

«Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gamle», skal Cicero ha sagt for 2000 år siden.

Dessverre unngår vi vår tids viktige samtale om å eldes, ved å forminske temaet til nærstudier av linjer og rynker.

«Alle vi kjenner gjør det,» sier en venninne da jeg forteller henne om arbeidet med denne teksten. Jeg ramser opp navn: «Har Ø. gjort noe? Hva med N?»

«Ingen kommentar», er svaret. For kvinner på femti-ish snakker ikke høyt om slikt.

Jeg kommer på en samtale jeg hadde med en annen venninne for noen år siden. Det hun fortalte meg, var en av hennes største hemmeligheter:

– Jeg har allerede gjort noe, sa hun.

Jeg forsøkte å finne ut hva hun hadde endret. Jeg sammenlignet bilder, men klarte ikke å se noen forskjell. Det hadde vært full narkose, fortalte hun. Smerter og blod. I dagene etter operasjonen så det ut som om hun var banket opp. Gradvis var det justerte ansiktet kommet til syne. Synlige endringer for henne, usynlige for alle andre.

Jeg tar kontakt, spør henne om det er ok at jeg skriver dette i artikkelen.

– Det er helt ok. Gremme, gremme, jeg har ikke gjort noe siden den gang. Nå får forfallet fullt frislipp her.

– Hvorfor?

– Jeg tror det mest handler om at jeg har et så intenst fokus på andre ting enn mitt eget utseende for tiden. Jeg tar vare på helse og hygiene, altså, men jeg tar meg ikke tid til sminking og dolling. Og så står jeg ikke og stirrer så nøye inn i speilet. Det er deilig.

Å se ut som en skinnveske

«Alle vi kjenner gjør det.» Setningen har satt seg fast i meg, jeg ser på TV og møter venninner med mistenksomme blikk. Har de gjort noe? En kveld jeg er ute med to venninner, sier den ene: «Jeg har satt botox i sinnarynka to ganger, men jeg vil ikke ha det på meg at jeg er en som holder på med sånt».

– Kan jeg skrive det i artikkelen?

– Jeg burde skjønt at det kom til å bli brukt i en tekst da jeg fortalte det til deg. Du er den jeg kjenner som vegrer seg mest og samtidig er mest opptatt av temaet. Men ok.

– Hvorfor gjorde du det?

– Jeg tenker ikke et sekund på at det var farlig å gjøre det. Det var nærmest en impulshandling første gang, og så bestilte jeg den andre timen samtidig. Likevel, jeg er mer jålete på at jeg ikke vil «være en sånn dame», for jeg identifiserer meg ikke med skjønnhetsklinikkenes stamkunder. Men jeg vil jo at folk skal fortsette å bli sjokkert når de hører at jeg er over 50, hehe.

Min venninne har rett: Jeg vegrer meg og fascineres på samme tid, og spør meg selv: Hvis hun og alle vi kjenner gjør det, hvorfor vil ikke jeg?

I en scrollerunde på Instagram kommer jeg over skuespiller og talkshow-vert Drew Barrymore. Skjevt smil. Rynker som bølger som et kardiogram over pannen, alt etter humør. Under øynene ligger huden flatt over kinnbena, litt innsunket, tror jeg Dr. Jen og Dr. Sozar ville ment. Jeg googler og finner et intervju med Drew Barrymore i People Magazine fra november 2023. Selvsagt har hun vært nødt til å forsvare at hun ikke har hatt plastisk kirurgi. «Jeg ser frem til å se hvordan jeg ser ut som en skinnveske,» sier hun.

Den naturlige skjønnheten ved en ekte skinnveske som har vært med på det meste, tenker jeg. Sammenlignet med en veske i fake skinn som blir stiv og ekkel?

En vag konklusjon er i ferd med å ta form. Et svar på hvorfor jeg vegrer meg for injeksjoner og kirurgi. Jeg vil ikke tåle de mistenksomme blikkene. Jeg orker ikke å juge til mannen min. Og jeg ser heller gammel ut, enn gal.